Vurderingsfasen er det siste formelle leddet i tiltakskjeden for individuelt tilrettelagt opplæring, og den foregår på to nivåer. Underveisvurderingen skjer løpende gjennom skoleåret, og skal fremme elevens læring og fange opp om tiltakene virker etter intensjonen. Årsrapporten er den formelle evalueringen. Lovverket krever at skolen skal lage en skriftlig oversikt over opplæringen eleven har fått én gang i året, og vurdere utviklingen opp mot målene i IOP-en. Sammen gir disse to nivåene grunnlaget for å avgjøre om opplæringen skal videreføres, endres eller eventuelt avsluttes. På denne siden går vi gjennom begge nivåene, elevens rett til å delta i vurderingen og hvordan vurderingsfasen fører tiltakskjeden tilbake til start.
Vurderingsfasen er det siste formelle leddet i "Tiltakskjeden for individuelt tilrettelagt opplæring". Å følge opp tiltakene og innsatsene som er iverksatt, er et sentralt spesialpedagogisk virkeområde og en sentral del av den spesialpedagogiske kompetansen. Det er ikke tilstrekkelig å utrede, fatte vedtak, utforme en IOP og gjennomføre opplæringen. Det er også nødvendig å undersøke om opplæringen faktisk gir eleven utbytte, og om kursen bør justeres. På mange måter er det dette vurderingsfasen handler om. Den er ikke et etterord til det som er gjennomført til nå i tiltakskjeden, men et dreiepunkt mellom det som er gjort og det som skal gjøres. "Oppfølgingen og evalueringen av tiltak" og innsatser som iverksettes gjennom tiltakskjeden, er ikke bare opp til den enkeltes profesjonelle skjønn, men også forankret i lovverket.
Skolen skal éin gong i året utarbeide ei skriftleg oversikt over den individuelt tilrettelagde opplæringa eleven har fått, og ei vurdering av utviklinga til eleven sett opp mot måla i den individuelle opplæringsplanen. Eleven eller foreldra skal få tilgang til oversikta og vurderinga.
(Opplæringsloven, 2023, § 11-11)
Grunnlaget for vurderingsfasen er lagt i de foregående leddene av tiltakskjeden. IOP-en har fastsatt målene for opplæringen, og i "Planleggings- og gjennomføringsfasen" er disse målene omsatt til konkret opplæring. Det sentrale spørsmålet i vurderingsfasen er om opplæringen som er planlagt og gjennomført, faktisk har gitt eleven det utbyttet IOP-en forutsatte. Begrepet tilfredsstillende utbytte har fulgt tiltakskjeden helt fra starten. Det var tvil om elevens utbytte som utløste skolens plikter i førtilmeldingsfasen (Opplæringslova, 2023, § 11-2), og det var utbyttet PPT skulle ta stilling til i den sakkyndige vurderingen (Opplæringslova, 2023, § 11-8). Allerede ved inngangen til tiltakskjeden ble vurderingen av tilfredsstillende utbytte beskrevet som en skjønnsmessig, faglig-pedagogisk vurdering, der elevens læring og utvikling må ses i sammenheng med skolens tilrettelegging av det ordinære opplæringstilbudet (Nilsen, 2025, s. 702–704). I vurderingsfasen vender det samme spørsmålet tilbake, men med et nytt referansepunkt: Har den individuelt tilrettelagte opplæringen gitt eleven det utbyttet vedtaket og IOP-en forutsatte?
I "Planleggings- og gjennomføringsfasen" ble IOP-en beskrevet som et «dynamisk dokument til bruk når skolen planlegger, gjennomfører og vurderer opplæringen» (Herlofsen & Nilsen, 2025, s. 269; Prop. 57 L (2022–2023), s. 608; Utdanningsdirektoratet, 2025b, s. 45, kap. 8.1). Den første videoforelesningen om vurderingsfasen ser nærmere på hva dette innebærer for evalueringen. Videoen gir en oversikt over de nivåene i vurderingsfasen, den formative underveisvurderingen, der oppmerksomheten rettes mot læringsprosessen, og den summative årsrapporten, der elevens læringsresultat er av interesse (Nordahl & Overland, 2021, s. 118). Den tar også for seg et skille som ikke alltid er tydelig for elev og foresatte. Evalueringen av IOP-en handler om elevens utvikling i forhold til seg selv, opp mot de individuelle og realistiske læringsmålene som er satt (Rønhovde, 2026, s. 63), og har dermed andre formål og kriterier enn karaktervurderingen. Til slutt viser videoen hvorfor evaluering ikke er forbeholdt slutten av skoleåret, men bør prege alle ledd i tiltakskjeden (Nilsen, 2025, s. 711).
Last ned PowerPoint-presentasjonen som hører til videoforelesningen og bruke den til å ta notater.
Relevante ressurser
Underveisvurdering
Evaluering av tiltak begynner ikke i vurderingsfasen. Allerede i "Førtilmeldingsfasen" skal skolen følge med på elevens utvikling, prøve ut tiltak og vurdere hva som bør skje videre, og underveisvurderinger er en del av informasjonsgrunnlaget skolen bygger på (Opplæringslova, 2023, § 11-2; Utdanningsdirektoratet, 2025b, s. 12–13, kap. 3.2). Det som endrer seg når eleven har vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring, er referansepunktet. Elever med individuelt tilrettelagt opplæring har rett til underveisvurdering ut fra målene som gjelder for opplæringen deres (Opplæringsforskrifta, 2024, § 9-11). Der IOP-en inneholder egne mål eller avvik fra læreplanverket, er det disse målene som blir det sentrale referansepunktet.
Dette gjør underveisvurderingen avhengig av kvaliteten på målene i IOP-en. I videoen om "IOP i praksis" ble det pekt på at gode mål blant annet er entydige og evaluerbare, slik at lærer, elev og foresatte forstår dem likt, og slik at det er mulig å vurdere om de er nådd (Nordahl & Overland, 2021, s. 114). Er målene for vagt formulert, mister vurderingen mye av sin kraft (Hattie & Timperley, 2007, s. 89), og mål kan bli stående i IOP-er i årevis, også etter at de er oppnådd (Hesselberg & Tetzchner, 2016, s. 200). Videoen viser hvordan Hattie og Timperleys tre spørsmål om effektiv tilbakemelding kan knyttes direkte til IOP-målene, og hvordan skolen kan skille mellom to spørsmål: Er tiltaket faktisk gjennomført, og virker det etter intensjonen?
Elevmedvirkning er et gjennomgående tema i tiltakskjeden, og vurderingsfasen er intet unntak. Elever med individuelt tilrettelagt opplæring har rett til å delta i vurderingen av eget arbeid (Opplæringsforskrifta, 2024, § 9-11). I grafen under ser du at det likevel var få skolelederne i en nasjonal undersøkelse som oppga at elevene ble involvert i evalueringen av den individuelle tilretteleggingen.
Forhåndsvisning – ped-chart-eval
Elevinvolvering i evalueringen av spesialundervisningen
(Waagene et al., 2017, s. 94)
Barrierene for elevmedvirkning er beskrevet nærmere i videoene om "Tiltakskjeden generelt" og "Planleggings- og gjennomføringsfasen", og på ressurssiden om "Elevmedvirkning". Videoen tar i tillegg for seg vedlikehold av tiltak over tid, hvor ofte IOP-en bør evalueres, og hvorfor fritak fra vurdering med karakter ikke er fritak fra vurdering. Ressurssiden om evaluering av tiltak utdyper flere av disse temaene.
Last ned PowerPoint-presentasjonen som hører til videoforelesningen og bruke den til å ta notater.
Relevante ressurser
Årsrapporten
I starten av serien ble det vist til Barneombudets formulering om at det er stor forskjell på å ha rett og å få rett (Barneombudet, 2017, s. 10, 77). Årsrapporten er stedet der denne forskjellen skal bli synlig. Den skal gi en oversikt over den opplæringen eleven faktisk har fått, og en vurdering av elevens utvikling opp mot målene i IOP-en (Opplæringslova, 2023, § 11-11). Årsrapporten er derfor ikke bare pedagogisk dokumentasjon, men også en del av elevens rettssikkerhet. Samtidig ser man at nettopp dokumentasjonsarbeidet i skolen er et forholdene som bidrar til utfordringer i arbeidet med individuell tilrettelegging.
Forhåndsvisning – ped-chart-dok
Forhold som har bidratt vesentlig til utfordringene i spesialundervisningen (n=60)
(Proba samfunnsanalyse, 2023, s. 72)
Dette henger tett sammen med det som ble tatt opp i planleggings- og gjennomføringsfasen. Tilsyn har avdekket at IOP-en ikke samsvarte med vedtaket, og at opplæringen ikke ble gjennomført i samsvar med IOP-en (Utdanningsdirektoratet, 2019, s. 8). Veilederen anbefaler derfor at skolen har et løpende system for å notere hva eleven faktisk får av opplæring, og eventuelle avvik fra den tilretteleggingen eleven har rett på (Utdanningsdirektoratet, 2025b, s. 48, kap. 9.1). Dersom eleven har mistet timer, skal disse tas igjen så langt det er pedagogisk forsvarlig (Utdanningsdirektoratet, 2025b, s. 48, kap. 8.4). Uten en slik oversikt blir det vanskelig å skrive en årsrapport som faktisk viser om eleven har fått det hen har rett til.
Hvorfor har ikke Utdanningsdirektoratet utviklet en mal for årsrapporten?
Da den nye opplæringsloven ble innført, gikk Utdanningsdirektoratet gjennom hvilke maler knyttet til lovens kapittel 11 det var hensiktsmessig å videreføre. Malen for årsrapport var blant dem som ikke ble videreført, sammen med malene for henvisning til PPT, sakkyndig vurdering og individuell opplæringsplan. Direktoratet har heller ikke utarbeidet nye maler for disse, selv om flere i sektoren har etterlyst dem. Udir gir to begrunnelser. For det første kan en nasjonal mal for årsrapport bli oppfattet som normerende. Da gir den lite rom for lokal fleksibilitet og profesjonelt skjønn. For det andre er maler på direktoratets nettsider statiske dokumenter som fort kan bli utdatert.
I stedet viser Udir til "Veileder for tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging". Denne beskriver kravene til blant annet sakkyndig vurdering og IOP. Slike beskrivelser er ment som grunnlag for å utarbeide lokale maler. Flere kommuner har allerede utviklet maler tilpasset egne behov. Noen har også forbedret malene sine på bakgrunn av erfaringer fra praksisfeltet.
Direktoratet erkjenner samtidig at slikt arbeid kan være ressurskrevende for kommuner med lav kapasitet og kompetanse. Udir har derfor varslet at de, ut fra behovene i sektoren, vil vurdere på nytt om det er aktuelt å utarbeide flere maler eller gi mer støtte til utvikling av lokale maler.
(Udir, 2026, s. 21-22)
Videoforelesningen går gjennom hva årsrapporten bør inneholde, hvem som har ansvaret, og hvordan PPT kan være en aktiv samarbeidspartner også i denne fasen, ikke bare i utrednings- og tilrådningsfasen (Herlofsen & Nilsen, 2025, s. 270). Et sentralt poeng er at lite eller intet utbytte må formuleres tydelig, ellers er det fare for at opplæringstilbudet blir videreført uten nødvendige korreksjoner (Nordahl & Overland, 2021, s. 124). Lavt utbytte skal heller ikke ensidig rettes mot eleven. Som i videoen om IOP i praksis er skillet mellom å evaluere eleven og å evaluere opplæringen sentralt: Mål, innhold, organisering, ressurser og kompetansen til dem som gjennomfører, må også vurderes (Nordahl & Overland, 2021, s. 125). Videoen avsluttes med hva tilsyn og forskning viser om vurderingsarbeidet i praksis, blant annet at skoler gjentatte ganger ikke utarbeider årsrapport for elever med individuelt tilrettelagt opplæring (Utdanningsdirektoratet, 2022, s. 13–14; Utdanningsdirektoratet, 2025a, s. 15).
Last ned PowerPoint-presentasjonen som hører til videoforelesningen og bruke den til å ta notater.
Tiltakskjeden som sirkulær prosess
I starten av denne serien om "Tiltakskjeden for individuelt tilrettelagt opplæring" ble det understreket at retten til individuelt tilrettelagt opplæring ikke er et sluttpunkt, men stedet der det pedagogiske arbeidet begynner (Rønhovde, 2026, s. 58). Det samme gjelder årsrapporten. Den årlige evalueringen avslutter ikke tiltakskjeden, men er starten på neste runde. Kvaliteten i kjeden avhenger av kvaliteten i hvert enkelt ledd og av sammenhengen mellom leddene, og vurderingsfasen er leddet som på mange måter knytter kjeden sammen (Herlofsen & Nilsen, 2025, s. 258, 271).
Gjennom serien har det også blitt vist at svakheter tidlig i kjeden forplanter seg videre. En mangelfull sakkyndig vurdering kan gi et vagt vedtak, en IOP uten retning og til slutt en opplæring som ikke treffer (Utdanningsdirektoratet, 2022, s. 15). Vurderingsfasen er stedet der slike svakheter kan fanges opp. Her er det verdt å minne om et poeng fra ressurssiden om "IOP i praksis", IOP-en kan ikke gi eleven nye eller andre rettigheter enn det vedtaket fastslår (Utdanningsdirektoratet, 2025b, s. 45, kap. 8.1). Dersom vedtaket ikke lenger er dekkende, er det vedtaket som må endres, ikke IOP-en alene. Da går kjeden på nytt gjennom tilmeldingsfasen, utrednings- og tilrådningsfasen og vedtaksfasen. Videoforelesningen tar også for seg avslutning av tiltak. Tiltak som fortsetter etter at de har gjort sin nytte, kan bli en belastning for eleven, og det kreves jevnlige og eksplisitte beslutninger om tiltak skal videreføres, endres eller avsluttes (Hesselberg & Tetzchner, 2016, s. 187; Knudsmoen et al., 2015, s. 7). Videoen marker slutten på serien om tiltakskjeden for individuelt tilrettelagt opplæring, og løfter frem at den sirkulære prosessen forutsetter tett samhandling mellom skole og PPT om mål, gjennomføring og evaluering av resultatene (Fasting & Sundar, 2018, s. 21).
Last ned PowerPoint-presentasjonen som hører til videoforelesningen og bruke den til å ta notater.
Relevante ressurser
Refleksjon i profesjonsfellesskapet
Hvordan kan dette temaet tas i bruk ved din skole? Reflekter gjerne sammen med kollegaer om hvordan perspektivene kan bidra til å utvikle praksis og skape et mer inkluderende læringsmiljø. Du kan dele siden med knappene under.
Har skolen systemer som sikrer at vurderingen av individuelt tilrettelagt opplæring faktisk skjer underveis, og ikke bare ved rapporteringstidspunktet, og at det dere finner, faktisk endrer noe?
Hvordan skiller dere mellom et tiltak som ikke er gjennomført som planlagt, og et tiltak som ikke virker?
Hvordan får eleven delta i vurderingen av sin egen opplæring, og hvordan blir elevens erfaringer synlige i evalueringen?
Er evalueringsarbeidet forankret i felles rutiner og i profesjonsfellesskapet, eller avhenger det av den enkelte lærer?
Tiltakskjeden for individuelt tilrettelagt opplæring
"Tiltakskjeden for individuelt tilrettelagt opplæring" består av flere faser som bygger på hverandre. Nedenfor kan du gå direkte til hver av dem. Sidene publiseres fortløpende. "Individuell opplæringsplan" er der vedtaket om individuelt tilrettelagt opplæring blir omsatt til konkrete mål, innhold og gjennomføring. Planen er derfor uløselig knyttet til tiltakskjeden, og det lønner seg å sette seg inn i den også.
Fasting, R. B. & Sundar, P. R. (2018). PP-tjenesten og kompetanse- og organisasjonsutvikling i skolen. I R. B. Fasting (Red.), Pedagogisk systemarbeid – Endringsarbeid og organisasjonsutvikling i skolen og i PP-tjenesten (s. 27–44). Cappelen Damm akademisk.
Herlofsen, C. & Lie, J. H. (2022). Skoleansattes erfaringer og utfordringer i møte mellom regelverk og pedagogisk praksis. Spesialpedagogikk, 1, 46–61.
Herlofsen, C. & Nilsen, S. (2025). Tiltakskjeden for individuelt tilrettelagt opplæring. I E. Befring & K.-A. B. Næss (Red.), Spesialpedagogikk (7. utg., s. 255–280). Cappelen Damm Akademisk.
Hesselberg, F. & Tetzchner, S. V. (2016). Pedagogisk-psykologisk arbeid. Gyldendal akademisk.
Knudsmoen, H., Forfang, H. & Nordahl, T. (2015). «Med rom for alle» Kvalitetssikring av spesialundervisning i Lillehammerskolen. Spesialpedagogikk, 3(15), 4–15.
Markussen, E., Carlsten, T. C., Grøgaard, J. B. & Smedsrud, J. (2019). «… respekten for forskjelligheten …». En studie av spesialundervisning i videregående opplæring i Norge skoleåret 2018–2019. NIFU. https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/handle/11250/2626316
Nilsen, S. (2025). Arbeid med opplæringstilbudet i grunnskolen for elever med individuelt tilrettelagt opplæring. I E. Befring & K.-A. B. Næss (Red.), Spesialpedagogikk (7. utg., s. 699–728). Cappelen Damm akademisk.
Nordahl, T. & Overland, T. (2021). Tilpasset opplæring og inkluderende støttesystemer: Høyt læringsutbytte for alle elever. Gyldendal.
Waagene, E., Larsen, E., Vaagland, K. & Federici, R. A. (2017). Spørsmål til Skole-Norge høsten 2017. Analyser og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoler og skoleeiere (2017/31). NIFU.