Elevmedvirkning

Opplæringsloven (2023) som trådte i kraft høsten 2024, vektlegger betydningen av elevmedvirkning som et sentralt element i skolenes praksis. Elevene skal delta aktivt i læringsfellesskapet og ta medansvar for egen læring gjennom samarbeid og dialog med lærerne. Elevmedvirkning bidrar ikke bare til å styrke elevenes dømmekraft og samhandlingsevner, men er også et viktig verktøy for å tilpasse opplæringen til hver enkelt elev. Gjennom elevsamtaler kan både lærere og elever få verdifull innsikt som forbedrer undervisningen og læringsmiljøet.

HJEM DEL REFERANSELISTE

Publisert: 16.09.2024

Oppdatert: 22.10.2025

Tid: 20 min

I opplæringsloven (2023) er elevmedvirkning omtalt i kapittel 10. Samarbeid med elevene byr på nye muligheter i den tilpassede opplæringen. Systematisk arbeid med elevmedvirkning er derfor et sentralt kjennetegn når det gjelder profesjonalitet i lærerprofesjonen og et grunnleggende element når det gjelder tilpasset opplæring (Damsgaard & Eftedal, 2014). Ved elevmedvirkning og gjennom å se elevene som aktive aktører i opplæringen kan læreren oppleve at elevene får økt motivasjon for læring og utvikling og i økende grad tar i bruk egne ressurser (Damsgaard & Eftedal, 2014, s. 117). Arbeidet med elevmedvirkninger ikke noe som kommer i tillegg til opplæringen, men som en del av og som en forutsetning for den. Elevenes opplevelse av autonomi og medbestemmelse ha stor betydning for deres motivasjon og engasjement. Dette er kjent fra flere sentrale læringsteorier, blant annet selvbestemmelsesteorien (Ryan & Deci, 2000).

For å kunne oppfylle sin rolle i opplæring er det avgjørende at elever/lærlinger og lærere/instruktører er bevisste på hva, hvordan og hvorfor de gjør som de gjør i læringsarbeidet. Noe som krever økt elev- og lærlingmedvirkning, og alle involverte i læringsprosessen må ta ansvar for sitt arbeid og egen læring (Haaland & Nilsen, 2023). I forelesningen under kan du lære mer om elev- og lærlingmedvirkning og hvordan vi kan legge til rette for at de blir hørt i opplæringen.

OBS.: Videoen henviser til (Prop. 57 L(2022-2023)) fremfor opplæringsloven (2023) siden det ble spilt inn før opplæringsloven (2023) var publisert. Det skal nå henvises vises til Opplæringsloven (2023).

Referanseliste

Damsgaard, H. L. & Eftedal, C. I. (2014). ... men hvordan gjør vi det?: Tilpasset opplæring i videregående skole. Cappelen Damm akademisk.

Haaland, G. & Nilsen, S. E. (2023). Læring gjennom praksis: En grunnbok i yrkesdidaktikk (3. utg.). Fagbokforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. . https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/

‍NOU 2023:1. (2023). Kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i skolen: Et kunnskapsgrunnlag. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-1/id2961070/?ch=1

‍Opplæringslova. (2023). Lovom grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (LOV-2023-06-09-30).‍

‍Prop.57 L (2022-2023). Lov omgrunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/f50a3e82602c4dd9b7a6e8d558fb328f/nn-no/pdfs/prp202220230057000dddpdfs.pdf‍

Tangen, R. (2022). Elevenes stemmer i skolen: Elevkunnskap og skolelivskvalitet. Cappelen Damm akademisk.

Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2000). Self-determination theory and the facilitation of intrinsic motivation, social development, and well-being.American Psychologist, 55, 68-78. Hentet fra: https://selfdeterminationtheory.org/SDT/documents/2000_RyanDeci_SDT.pdf