Alle elever som har fått vedtak om rett på individuelt tilrettelagt opplæring skal få en individuell opplæringsplan (IOP). Den individuelle opplæringsplanen er broen mellom et vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring og det eleven faktisk møter i opplæringen. En IOP er langt mer enn et dokument som skal fylles ut og legges i en perm. Den er verktøyet som gjør elevens rett til individuelt tilrettelagt opplæring om til praksis – konkrete mål, et innhold som treffer, og en tydelig plan for gjennomføring. Men skal planen virke, må den leve. På denne siden ser vi på hvordan vi kan lage individuelle opplæringsplaner som faktisk styrer opplæringen.
Alle elever som får individuelt tilrettelagt opplæring, skal ha en IOP (Opplæringsloven, 2023, 11-10). En individuell opplæringsplan (IOP) hører hjemme i planleggings- og gjennomføringsfasen av tiltakskjeden for individuelt tilrettelagt opplæring. Det er her skolen utarbeider planen for den enkelte eleven – gjerne i samarbeid eller samråd med eleven selv og eventuelt foresatte. Planen bygger på enkeltvedtaket og skal sikre eleven et likeverdig og individuelt tilpasset opplæringstilbud – ikke som et dokument for arkivet, men som et praktisk arbeidsverktøy lærerne og skolen som bruker til å planlegge, gjennomføre og evaluere opplæringen.
Loven slår samtidig fast hva planen skal inneholde. Du kan lese mer om hva en IOP skal inneholde lengre nede på denne siden. Med utgangspunkt i enkeltvedtakets vurdering av elevens behov, evner og forutsetninger – og i kompetansemålene i læreplanen – skal en IOP vise.
I videoforelesningen ser vi nærmere på hva en IOP er og hva den ikke er, og på hvorfor planen ikke kan brukes til å utvide eller innsnevre elevens rettigheter. Vi går gjennom hvordan IOP-en må håndteres som et taushetsbelagt dokument, med tilgang styrt etter tjenstlig behov (Herlofsen, 2014, s. 220; Opplæringsforskriften, 2024, § 20-2). Vi ser også på hva du bør ha oversikt over før du i det hele tatt åpner malen — vedtaket, den sakkyndige vurderingen, klassens plan, elevens sterke sider og elevens egen stemme — og på hvorfor en god IOP starter med elevens ressurser og læringsforutsetninger framfor med læreplanmål (Herlofsen, 2014, s. 221; Rønhovde, 2026, s. 62). Her kan du laste ned PowerPoint-presentasjonen som hører til videoforelesningene på denne siden, og bruke den til å ta egne notater underveis.
Relevante ressurser
Innholdet i en IOP
Opplæringslova (2023) § 11-10 stiller tre krav til innholdet i en individuell opplæringsplan: den skal vise målene for opplæringen, innholdet i opplæringen, og hvordan opplæringen skal drives. Mål, innhold og gjennomføring. De tre begrepene er ikke tilfeldig valgt. De tilsvarer den klassiske didaktiske treenigheten. Målene viser til hva eleven skal lære. Innholdet viser til hva eleven skal arbeide med for å lære det. Mens gjennomføringen viser til hvordan opplæringen skal legges til rette. De henger sammen. Mål uten innhold blir stående som en intensjon, og innhold uten gjennomføring blir en liste ingen har ansvaret for. Det er samspillet mellom dem som avgjør om planen faktisk kan brukes.
Rammen rundt alle tre er den samme. IOP-en bygger på vedtaket om individuelt tilrettelagt opplæring og kan ikke gi eleven nye eller andre rettigheter enn det vedtaket fastslår. Den er en konkretisering og utdyping av vedtaket, ikke et nytt vedtak i seg selv (Utdanningsdirektoratet, 2025, s. 45; Nordrum, 2025, s. 105; Herlofsen, 2014, s. 231). Samtidig skal den være kortfattet og praksisnær, til hjelp i planlegging, gjennomføring og evaluering (Utdanningsdirektoratet, 2025, s. 45; Herlofsen & Nilsen, 2025, s. 269). Skolene skal kunne bruke den sakkyndige vurderingen som hjelpemiddel i utformingen av elevens IOP. Det skal gå en klar og direkte linje fra den sakkyndige vurderingen, til enkeltvedtaket og frem til elevens IOP og da opplæringen eleven mottar. En IOP skal være et arbeidsverktøy for den som skal gjennomføre den individuelle tilretteleggingen, og andre lærere som skal ta hensyn til elevens spesielle behov. Skolene må derfor sikre at dokumentet kontinuerlig blir brukt aktivt i opplæringen. Det må lages systemer som sørger for at undervisningspersonalet har tilgang til dokumentet og at eventuelle vikarer får kunnskap om eleven og elevens IOP.
Mål
Målene svarer på det første spørsmålet i planen: Hva skal eleven lære? Når loven sier at IOP-en skal vise målene for opplæringen, betyr det at planen må si noe konkret om hva eleven faktisk skal mestre og utvikle seg mot, ikke bare i hvilke fag opplæringen gis (Opplæringslova, 2023, § 11-10). Dette er den delen av IOP-arbeidet som oftest oppleves som vanskeligst. Målene må være konkrete nok til å gi læreren retning i neste time, og samtidig åpne nok til å gi eleven reelle utviklingsmuligheter. For generelle mål gjør at læreren ikke vet hva hen skal gjøre. For ambisiøse mål demotiverer eleven (Nordahl & Overland, 2021, s. 114; Lie, 2022, s. 916–917).
I videoforelesningen går vi gjennom målstrukturen med flere nivåer, fra overordnet mål og hovedmål til delmål og arbeidsmål (Utdanningsdirektoratet, 2025, s. 46; Rønhovde, 2026, s. 84–96). Vi ser på hva som skiller et arbeidsmål fra en retning, med konkrete eksempler på begge deler, og på seks kjennetegn ved gode målformuleringer: at de er entydige, evaluerbare, aksepterte, realistiske, tidsbestemte og enkle (Nordahl & Overland, 2021, s. 114). Vi ser også på hvordan målene i den sakkyndige vurderingen skal brukes — som en faglig retning skolen bygger videre på, ikke som formuleringer å kopiere inn i planen (Herlofsen, 2014, s. 160). Til slutt tar vi opp forholdet mellom lukkede og åpne mål, og hvorfor ikke alle mål for alle elever trenger å være like målbare og tidsbestemte. Her kan du laste ned PowerPoint-presentasjonen som hører til videoforelesningene på denne siden, og bruke den til å ta egne notater underveis.
Relevante ressurser
Innhold
Innholdet svarer på det neste spørsmålet: Hva skal eleven arbeide med? Med innhold mener vi det faglige og tematiske stoffet som opplæringen skal bestå av — det vi kan kalle opplæringens «hva» (Herlofsen, 2014, s. 231; Nordahl & Overland, 2021, s. 115; Utdanningsdirektoratet, 2025, s. 47). Her er det lett å bli for generell. At eleven skal jobbe med lesing, sier ingenting om hvilke tekster, hvilket nivå, hvilke strategier eller hvilke tilpasninger av lærestoffet som faktisk skal brukes. Innholdet skal velges på bakgrunn av målene og tilpasses elevens behov og forutsetninger slik de framgår av vedtaket (Herlofsen & Nilsen, 2025, s. 268; Utdanningsdirektoratet, 2025, s. 47). Samtidig er det viktig å huske at en IOP ikke gjelder hele eleven. Den gjelder de fagene og områdene som omfattes av vedtaket.
I videoforelesningen ser vi på hvordan du kommer fra mål til konkret lærestoff, læremidler og læringsaktiviteter, og på hvorfor progresjoner og oppgavetyper fra læremidlene ikke bør kopieres ukritisk inn i planen, men vurderes opp mot elevens mål, klassens plan og det vedtaket faktisk gir rett til. Vi går gjennom hva IOP-en må si om fag, om hvilke deler av læreplanen eleven følger og om eventuelle avvik fra kompetansemål, og hvorfor det bør framgå tydelig at eleven følger den ordinære opplæringen i de fagene planen ikke gjelder for (Nordrum, 2025, s. 105; Utdanningsdirektoratet, 2025, s. 47). Vi ser også på hva langsiktig tenkning krever når vedtaket åpner for avvik fra kompetansemål. Og vi bruker tid på samordningen med klassens plan, som studenter løfter fram som særlig krevende: uten den kan den individuelt tilrettelagte opplæringen bli løsrevet fra klassefellesskapet, og eleven gradvis miste både faglig og sosial tilhørighet (Herlofsen, 2014, s. 235; Herlofsen & Nilsen, 2025, s. 270; Nordahl & Overland, 2021, s. 110). Her kan du laste ned PowerPoint-presentasjonen som hører til videoforelesningene på denne siden, og bruke den til å ta egne notater underveis.
Relevante ressurser
Gjennomføring
Gjennomføringen svarer på de siste spørsmålene: Hvordan, hvor og med hvem? Det er her planen gjøres om til undervisning. IOP-en skal beskrive arbeidsmåter, læremidler, opplæringsarenaer, støttemateriell og læringsressurser, og den bør vise om opplæringen skal foregå i klasserommet, i mindre grupper eller som eneundervisning, og hvor mye tid som er satt av til de ulike aktivitetene (Herlofsen & Nilsen, 2025, s. 268; Utdanningsdirektoratet, 2025, s. 47). Men gjennomføring handler ikke bare om hva som står i planen. Det handler like mye om hvem som kjenner den, og hvem som faktisk tar ansvar for den i hverdagen — og det er temaet videoforelesningen bruker mest tid på.
I videoforelesningen ser vi på hva IOP-en bør si om organisering, arenaer og tidsbruk, og på hvorfor ansvaret for å legge til rette for tiltakene ligger hos alle lærerne som har eleven, ikke hos én person alene. Vi går inn i det eierskapsproblemet som studentene mine ofte snakker om, der IOP-arbeidet samles hos en koordinator eller spesialpedagogisk ressursperson. Det kan gi struktur og kvalitet, men det kan også gjøre at de lærerne som faktisk møter eleven i undervisningen, får for lite eierskap til planen. Lærere opplever et sterkere eierforhold til planer de selv har vært med på å utforme, og IOP-en bør derfor utarbeides av en gruppe lærere, med kontaktlæreren til stede (Kostøl & Jortveit, 2021, s. 55; Nordahl & Overland, 2021, s. 120-121; Rønhovde, 2026, s. 62-63). Vi ser også på PPTs veiledningsrolle i IOP-arbeidet, og hvordan skoleledelsen må bidra - særlig felles tid og forankring i profesjonsfellesskapet - for at planen skal bli et felles arbeidsdokument (Nordahl & Overland, 2021, s. 121). Her kan du laste ned PowerPoint-presentasjonen som hører til videoforelesningene på denne siden, og bruke den til å ta egne notater underveis.
Relevante ressurser
Hvordan sikre kvalitet i IOP?
En IOP kan ha presise mål, konkret innhold og en tydelig gjennomføringsplan - og likevel bli et dokument ingen bruker. Det som avgjør om planen holder kvalitet over tid avhenger av hvem som har vært med på å forme den, og om noen faktisk følger med på om den virker. Det er disse to spørsmålene denne videoen handler om. Det første gapet vi ser på, er elevens egen stemme. Opplæringsloven (2023) § 10-2 gir eleven rett til å medvirke i avgjørelser som gjelder eleven selv, med elevens beste som et grunnleggende hensyn (§ 10-1). Elevens syn etterspørres langt sjeldnere enn foresattes, og fagterminologi sjelden forklares, noe som kan knyttes til strategisk kommunikasjon, der fagpersoner bruker sin egen fagkunnskap som et virkemiddel for å avslutte en diskusjon framfor å åpne for reell dialog. Det er forskjell på å spørre eleven hvordan det går, og å la det eleven faktisk sier, påvirke mål og innhold (Lie, 2020a, s. 53; Lie, 2022, s. 916-917). Det siste er det loven krever. Videoforelesningen bruker derfor også tid på det konkrete, som hvordan du forbereder eleven før møtet slik at hen vet hva som skal skje og hvilken rolle hen har. Og hvordan du kan legge til rette for at eleven skal våge å delta (Lie, 2020b, s. 749). Foresatte hører med i samme bilde, men ikke uten videre som en forsterkning av elevens stemme. De har kunnskap om elevens behov og fungering utenfor skolen som lærerne ikke alltid har tilgang til, og å involvere dem øker sjansen for at IOP-en treffer eleven (Nordahl & Overland, 2021, s. 111). Men et sentralt poeng i videoen er at foresattes stemme kan komme i veien for elevens egen: i møter der foresatte er aktive, blir eleven ofte enda mer passiv (Lie, 2022, s. 919). Begge stemmene trengs — men de kan ikke erstatte hverandre.
Hvordan vet vi om IOP-en faktisk virker? Loven krever at skolen én gang i året lager en skriftlig vurdering av elevens utvikling (Opplæringslova, 2023, § 11-11) - men å tenke at evaluering er noe som skjer én gang i året, er en misforståelse. Det er den løpende underveisvurderingen som er forutsatt å bære mesteparten av vekten, og skolene bør derfor evaluere IOP-en flere ganger i halvåret, med ukentlig vurdering av tiltakene (Nordahl & Overland, 2021, s. 119; Prop. 57 L (2022–2023), s. 190). Det åpner for et skille som er lett å glemme underveis: spørsmålet er ikke bare om eleven nådde målet, men om målet var godt formulert, og om opplæringen som ble gitt, faktisk var god nok (Nordahl & Overland, 2021, s. 125). Her kan du laste ned PowerPoint-presentasjonen som hører til videoforelesningene på denne siden, og bruke den til å ta egne notater underveis.
Relevante ressurser
Maler
Du finner en enkel mal for en individuell opplæringsplan nedenfor. Udir har tidligere laget en mer omfattende IOP-mal. Det er ingen sentrale bestemmelser for hvordan en IOP skal se ut, men som nevnt tidligere er det klare retningslinjer for hva en IOP skal inneholde.
I denne delen legges den inn ressurser som omhandler IOP. Den utvides fortløpende.
09.06.2026_Podkast
ABC om IOP
Temaet for denne episoden av Fagbokpodden er Lisbeth Iglum Rønhovdes bok "ABC om IOP". I episoden snakker de om individuelle opplæringsplaner, hva som gjorde at hun ble interessert i spesialundervisning, hvorfor hun valgte å skrive en håndbok om temaet og mye mer.
Omtrent 50.000 elever ved norske grunnskoler har rett til spesialundervisning. For å få dette må eleven ha en individuell opplæringsplan - en IOP. Hvordan må denne planen være for at opplæringen skal fungere?
Arkivlova. (2025). Lov om dokumentasjon og arkiv (arkivlova) (LOV-2025-06-20-96). Kultur- og likestillingsdepartementet. https://lovdata.no/lov/2025-06-20-96
Forvaltningsloven. (1967). Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) (LOV-1967-02-10). Justis- og beredskapsdepartementet. https://lovdata.no/lov/1967-02-10
Herlofsen, C. (2014). Spesialundervisningens tiltakskjede – lokal praksis sett i forhold til regelverk og retningslinjer [Doktorgradsavhandling]. Universitetet i Oslo.
Herlofsen, C., & Nilsen, S. (2025). Tiltakskjeden for individuelt tilrettelagt opplæring. I E. Befring & K.-A. B. Næss (Red.), Spesialpedagogikk (7. utg., s. 255–280). Cappelen Damm Akademisk.
Kostøl, E. M. F., & Jortveit, M. (2021). Læreres perspektiver på en god sakkyndig vurdering og dens relevans for spesialundervisning. Spesialpedagogikk, 2, 51–63.
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del—Verdier og prinsipper for grunnopplæringen (Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon). Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/
Lie, J. H. (2020b). Pupils with special educational needs: Experiencing recognition in individual subject curriculum meetings. Constellations, 27(4), 746–758. https://doi.org/10.1111/1467-8675.12466
Lie, J. H. (2022). Student participation in dialogue in individual subject curriculum meetings: Students’ and parents’ perceptions. International Journal of Inclusive Education, 26(9), 913–926. https://doi.org/10.1080/13603116.2020.1749945
Nordahl, T., & Overland, T. (2021). Tilpasset opplæring og inkluderende støttesystemer: Høyt læringsutbytte for alle elever. Gyldendal.
Nordrum, J. C. F. (2025). Rettigheter til barn og unge med behov for tilrettelegging i skole og barnehage. I E. Befring & K.-A. B. Næss (Red.), Spesialpedagogikk (7. utg, s. 97–115). Cappelen Damm akademisk.
Rønhovde, L. I. (2026). Abc om IOP: Håndbok for lærere (3. utg.). Gyldendal.
Tveitnes, M. S. (2018). Sakkyndighet med mål og mening: En analyse av sakkyndighetens institusjonaliserte kjennetegn; et grunnlag for refleksjon og endring [Doktorgradsavhandling, Universitetet i Stavanger]. https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/handle/11250/2499868
