Tiltakskjeden for individuelt tilrettelagt opplæring

Tiltakskjeden for individuelt tilrettelagt opplæring, tidligere omtalt som den spesialpedagogiske tiltakskjeden, er sentral for å sikre elevene et likeverdig opplæringstilbud. Gjennom individuelt tilrettelagt opplæring skal elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, få den støtten de trenger, samtidig som prinsippet om inkluderende opplæring ivaretas. Det innebærer at alle elever, uansett forutsetninger, skal kunne delta og utvikle seg i fellesskapet på en måte som møter deres individuelle behov.
HJEMDELREFERANSELISTE
Publisert: 22.09.2026
Oppdatert: 22.09.2026
Tid: 60 min
Gif med 50000 prikker som representerer elevene med rett til individuelt tilrettelagt opplæring
Det er gjennomsnitlig 50 000 barn i skolen som har behov for individuelt tilrettelagt opplæring (Utdanningsdirektoratet, 2025b). Hver av dem har behov for å sett og hørt, og for at opplæringen blir tilrettelagt for deres individuelle behov. Illustrasjonen ved siden viser hvordan dette ikke bare er statistikk, men barn, familier, lærere og ledeslse som blir berørt. Samtidig gir nesten halvparten av lærerne i skolen individuelt tilrettelagt opplæring, enten i mindre grupper, som eneundervisning eller i klasserommet, noe som skjer i økende grad (Utdanningsdiretoratet, 2025b).
Det er opplæringsloven (2023) kapittel 11 "Tilpassa opplæring og individuell tilrettelegging" som omtaler retten til spesialpedagogisk opplæring i skolen i dag. § 11-6 uttaler seg om hva som ligger i denne individuelle rettigheten og hva som skal ligge til grunn for vurderingen av elevens behov. Ved mistanke om behov for spesialpedagogisk tilrettelegging skal det meldes fra til rektor. Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet med sikte på å gi eleven tilfredsstillende utbytte før det blir utarbeidet en eventuell sakkyndig vurdering. Dette er omtalt i § 11-2 (Opplæringslova, 2023) om "Tilfredsstillende utbytte av opplæringen". For å ivareta barnets beste skal eleven selv og foresatte involveres i hele denne prosessen.  
Her kan du laste ned PowerPoint-presentasjonen som hører til videoforelesningen under, og bruke den til å ta egne notater.
Relevante ressurser
Mange i skolen kjenner på at tiltakskjeden først og fremst handler om dokumentasjon og formell saksagang. Denne videoforelesningen inviterer til et annet perspektiv hvor tiltakskjeden handler om et sammenhengende samarbeid rundt eleven, der målet er bedre opplæring, og ikke dokumentasjon i seg selv. Du får se hvordan svakheter tidlig i prosessen kan forplante seg helt fram til klasserommet eller verkstedet, slik at et tilbud kan se riktig ut på papiret uten å gi eleven reele muligheter. I videoen snakker vi også om elever med høyt læringspotensial og hvordan dette forholder seg til retten til individuelt tilrettelagt opplæring.
Her kan du laste ned PowerPoint-presentasjonen som hører til videoforelesningen under, og bruke den til å ta egne notater.
Relevante ressurser
Når er en elevs rett til individuelt tilrettelagt opplæring egentlig innfridd? Selv om det på papiret er dokumentene som innfrir den foremelle rettigheten, er det skolens pedagogiske arbeid som utøver den. I denne videoforelesningen ser vi på hva som gjør retten reell, altså at tilretteleggingen gir eleven faglig utbytte, deltakelse og tilhørighet, og at elevens egne erfaringer får tyngde i vurderingene. Et interessant moment i denne sammenhengen er hvordan skolen tilrettelegger for elever med høyt læringspotensial, og om denne gruppen har rett til individuelt tilrettelagt opplæring. Der den første delen viste hvordan kjeden henger sammen, spør denne hva som skal til for at den holder.
Her kan du laste ned PowerPoint-presentasjonen som hører til videoforelesningen under, og bruke den til å ta egne notater.
Relevante ressurser
Hvor mottar elevene individuelt tilrettelagt opplæring?

Andel elever med individuelt tilrettelagt opplæring, etter organisering

    Utdanningsdirektoratet, 2025b, s. 24-26

    Fasene i tiltakskjeden

    Tiltakskjeden for individuelt tilrettelagt opplæring beskriver de ulike leddene som er involvert i utredningen av om en elev har behov for spesialpedagogisk hjelp. Tiltakskjeden tar for seg gangen fra man skolen blir bekymret for en elevs utvikling, via PPTs utredning og helt frem til den individuelle opplæringsplanen skal evalueres av skolen. Det betyr at tiltakskjeden er en veileder fra skolen får en bekymring og helt til skolen skal evaluere den individuelt tilpassede undervisningen eleven har mottatt. I modellen under kan du navigere til hver av fasene i tiltakskjeden. Men før du gjør det anbefaler jeg at du går gjennom generelt om tiltakskjeden.
    Last ned modellen her

    Refleksjon i profesjonsfellesskapet

    Hvordan kan dette temaet tas i bruk ved din skole? Reflekter gjerne sammen med kollegaer om hvordan perspektivene kan bidra til å utvikle praksis og skape et mer inkluderende læringsmiljø. Du kan dele siden med knappene under.
    • Følger vi stegene i tiltakskjeden for individuelt tilrettelagt opplæring?
    • Hvordan samarbeider vi med eleven og foresatte i tiltakskjeden?
    • Hvordan kan vi samarbeide med PPT for å skape en tydelig sammenheng i tiltakskjeden fra første bekymring helt frem til gjennomføringen skal evalueres?

    Referanseliste

    Arnesen, H. S., Steffensen, K., Foss, E. S., Lervåg, M.-L., & Keute, A.-L. (2023). Lærerkompetanse i grunnskolen. Hovedresultater 2021/2022 (Nr. 2022/50). SSB. https://www.ssb.no/utdanning/grunnskoler/artikler/laererkompetanse-i-grunnskolen.hovedresultater-2021-2022/_/attachment/inline/12e55903-5648-405c-b8f4-51b12f15f866:8d9d5ab98a629f8fcfef48756297a5a2ad7995bc/RAPP2022-50_NY%20VERJSON%20feb23.pdf    

    Barneombudet. (2017). Uten mål og mening?: Elever med spesialundervisning i grunnskolen [Barneombudets fagrapport 2017]. Barneombudet. https://www.barneombudet.no/uploads/documents/Publikasjoner/Fagrapporter/Uten-mal-og-mening.pdf

    Befring, E. (2025). Spesialpedagogikk: Verdigrunnlag, kompetansebehov og faglige perspektiver. I E. Befring & K.-A. B. Næss (Red.), Spesialpedagogikk (7 utg, s. 56–78). Cappelen Damm akademisk.

    Forvaltningsloven. (1967). Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) (LOV-1967-02-10). Justis- og beredskapsdepartementet. https://lovdata.no/lov/1967-02-10

    Grunnlova. (1814). Kongeriket Noregs Grunnlov (LOV-1814-05-17). Lovdata. https://lovdata.no/lov/1814-05-17-bm

    Hallaråker, H., Hesjedal, E., & Brandmo, C. (2025). Characteristics of interprofessional collaboration between educational psychological services and schools: A scoping review. Educational Research Review, 48, 100707. https://doi.org/10.1016/j.edurev.2025.100707

    Haukanes, S., Rønning, N. E., Nordhagen, I. C., Ryssevik, J., & Johansen, L. M. (2026). På vei mot mer inkluderende praksis—Status og behov i PPT, skoler og barnehager fem år etter Meld. St. 6 (2026/5). Ideas2evidence. https://ideas2evidence.com/sites/default/files/Rapport%20P%C3%A5%20vei%20mot%20mer%20inkluderende%20praksis.pdf

    Herlofsen, C., & Lie, J. H. (2022). Skoleansattes erfaringer og utfordringer i møte mellom regelverk og pedagogisk praksis. Spesialpedagogikk, 1, 46–61.

    Herlofsen, C., & Nilsen, S. (2025). Tiltakskjeden for individuelt tilrettelagt opplæring. I E. Befring & K.-A. B. Næss (Red.), Spesialpedagogikk (7. utg., s. 255–280). Cappelen Damm Akademisk.

    Herlofsen, C., Tveitnes, M. S., Olsen, K., Hesjedal, E., Brandmo, C., & Cameron, D. L. (2026). Educational-Psychological Counsellors as Street-Level Bureaucrats: A Reflexive Thematic Analysis of How Children’s Right to Participate is Ensured. The International Journal of Children’s Rights, 1(aop), 1–24. https://doi.org/10.1163/15718182-20262003

    Jones, L. Ø., & Hesjedal, E. (2020). Lærerens rolle og elevens medvirkning i den spesialpedagogiske tiltakskjede. I I. Reigstad, L. K. Jermstad, P. I. Kjærgård, H. Sundnes, A. Ø. Halsnes, E. G. Småland, U. S. Goth, M. Tokovska, A. K. R. Unneland, K. Aadland-Atkinson, L. Ø. Jones, E. Hesjedal, G. S. Jokstad, T. Hagenes, T. Landro, S. Holovchuk, E. Schønfeldt, & L. O. Voll, Fra barnehage til voksenliv – Utdanning, didaktikk og verdi. Novus forlag. https://doi.org/10.52145/SBXK7066

    Kommuneloven. (2018). Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) (LOV-2018-06-22-83). Kommunal- og distriktsdepartementet. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-22-83/KAPITTEL_7-4#KAPITTEL_7-4

    Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del—Verdier og prinsipper for grunnopplæringen (Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon). Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/

    Lie, J. H. (2020). Medvirkning i møter om individuell opplæringsplan fra elever med lærevansker—En kvalitativ intervjustudie [Doktorgradsavhandling, Universitetet i Agder]. https://nva.sikt.no/registration/0198cc4f6e1b-5df52ace-d344-4607-821e-3d82b98a98dc‍

    Lie, J. H. (2022). Student participation in dialogue in individual subject curriculum meetings: Students’ and parents’ perceptions. International Journal of Inclusive Education, 26(9), 913–926. https://doi.org/10.1080/13603116.2020.1749945

    Markussen, E., Carlsten, T. C., Grøgaard, J. B., & Smedsrud, J. (2019). «… respekten for forskjelligheten …». En studie av spesialundervisning i videregående opplæring i Norge skoleåret 2018–2019. NIFU. https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/handle/11250/2626316

    Nilsen, S. (2025). Arbeid med opplæringstilbudet i grunnskolen for elever med individuelt tilrettelagt opplæring. I E. Befring & K.-A. B. Næss (Red.), Spesialpedagogikk (7. utg., s. 699–728). Cappelen Damm akademisk.

    Nilsen, S., & Herlofsen, C. (2012). National Regulations and Guidelines and the Local Follow-Up in the Chain of Actions in Special Education. International Journal of Special Education, 27(2), 136–147.

    Nordahl, T. (2018). Inkluderende fellesskap for barn og unge: Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. https://nettsteder.regjeringen.no/inkludering-barn-unge/nyheter/rapport-fra-ekspertutvalget-for-barn-og-unge-med-behov-for-saerskilt-tilrettelegging/‍

    Nordrum, J. C. F. (2025). Rettigheter til barn og unge med behov for tilrettelegging i skole og barnehage. I E. Befring & K.-A. B. Næss (Red.), Spesialpedagogikk (7. utg, s. 97–115). Cappelen Damm akademisk.

    Opplæringsforskrifta. (2024). Forskrift om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (FOR-2025-09-07-1787). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2024-06-03-900/*#*

    Opplæringslova. (2023). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (LOV-2023-06-09-30). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-06-09-30

    Personopplysningsloven. (2018). Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) (LOV-2018-06-15-38). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38

    Proba samfunnsanalyse. (2023). Kunnskapsgrunnlag om etterlevelse av opplæringsloven (Nr. 2023–08). https://proba.no/wp-content/uploads/2025/02/Rapport-2023-8-Kunnskapsgrunnlag-om-etterlevelse-av-opplaeringsloven.pdf

    Prop. 57 L (2022 –2023). (2023). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/f50a3e82602c4dd9b7a6e8d558fb328f/nn-no/pdfs/prp202220230057000dddpdfs.pdf‍

    Rønhovde, L. I. (2026). Abc om IOP: Håndbok for lærere (3. utg.). Gyldendal.

    Sandberg, K. (2016). Barnets beste i skolen. I K. Andenæs & J. Møller, Retten i skolen: Mellom pedagogikk, juss og politikk (s. 42–55). Universitetsforlaget.

    Tangen, R. (2025). Videregående opplæring for ungdom med spesielle behov. I E. Befring & K.-A. B. Næss (Red.), Spesialpedagogikk (7. utg., s. 729–752). Cappelen Damm akademisk.

    Tveitnes, M. S. (2018). Sakkyndighet med mål og mening: En analyse av sakkyndighetens institusjonaliserte kjennetegn; et grunnlag for refleksjon og endring [Doktorgradsavhandling, Universitetet i Stavanger]. https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/handle/11250/2499868

    Utdanningsdirektoratet. (2018). Fylkesmannens tilsyn med barnehage- og opplæringsområdet i 2017. https://www.udir.no/globalassets/filer/tilsyn/tilsynsrapporter/fms-tilsyn-barnehage-opplaring-2017.pdf#:~:text=N%C3%A5r%20vi%20refererer%20til,det%20minimum%20er%20utarbeidet%20forel%C3%B8pig‍

    Utdanningsdirektoratet. (2019). Funn fra fylkesmennenes tilsyn 2018. Utdanningsdirektoratet. https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/tilsyn/funn-fra-fylkesmennenes-tilsyn-2018/#a148612

    Utdanningsdirektoratet. (2020). Funn fra fylkesmennenes tilsyn 2019. https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/tilsyn/funn-fra-fylkesmennenes-tilsyn-2019/‍

    Utdanningsdirektoratet. (2022). Funn fra tilsyn på opplæringsområdet i 2021. https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/tilsyn/oppsummering-av-tilsyn/funn-fra-tilsyn-pa-opplaringsomradet-i-2021/

    Utdanningsdirektoratet. (2023). Funn fra tilsyn på barnehage- og opplæringsområdet i 2022. https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/tilsyn/oppsummering-av-tilsyn/oppsummering-av-funn-fra-tilsyn-pa-barnehage-og-opplaringsomradet-i-2022/

    Utdanningsdirektoratet. (2025a). Veileder for tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging. https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/skole-og-opplaring/veileder-for-tilpasset-opplaring-og-individuell-tilrettelegging/‍

    Utdanningsdirektoratet. (2025b). Fakta om grunnskolen 2025–2026https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-grunnskole/analyser/2025/fakta-om-grunnskolen-25-26/. udir.no.

    Utdanningsdirektoratet. (2025c). Statsforvalternes tilsyn i 2024. Utdanningsdirektoratet. https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/tilsyn/oppsummering-av-tilsyn/statsforvalternes-tilsynsaktivitet-i-2024/

    Wendelborg, C., Kittelsaa, A., & Caspersen, J. (2017). Rett til spesialundervisning eller rett til deltakelse? Faktorer som påvirker ekskludering og inkludering i skolen (Mangfold og inkludering). https://samforsk.no/uploads/files/Publikasjoner/Rapport-Rett-til-spesialundervisning-eller-rett-til-deltakelse-19-juni-WEB.pdf

    Waagene, E., Larsen, E., Vaagland, K., & Federici, R. A. (2017). Spørsmål til Skole-Norge høsten 2017. Analyser og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoler og skoleeiere (Nr. 2017/31). NIFU.