Tiltakskjeden for individuelt tilrettelagt opplæring
Fase 5

planleggings- og gjennomføringsfasen

Et enkeltvedtak om individuelt tilrettelagt opplæring er ikke opplæring i seg selv. I planleggings- og gjennomføringsfasen skal rettighetene i enkeltvedtaket bli til konkrete mål, arbeidsmåter og undervisning i elevens hverdag. Her skal skolen utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) og gjennomføre opplæringen i tråd med vedtaket. Regelverkets krav er tydelige, men praksisbildet er mer sammensatt. På denne siden ser vi på hvordan vedtaket blir til en IOP, hvem som gjennomfører opplæringen og hvordan den organiseres, hvordan eleven kan medvirke, og hva som skal til for at planen faktisk styrer praksis.

HJEM DEL REFERANSELISTE

Publisert: 26.10.2026

Oppdatert: 26.10.2026

Tid: 40 min

Sentralt i planleggings- og gjennomføringsfasen er utarebeidelesen og utføringen av den individuelle opplæringsplanen (IOP). Du kan lære mer om hvordan du skriver og arbeider med en dette på ressurssiden om "Individuell opplræingsplan (IOP)".

§ 11-10. Individuell opplæringsplan

Skolen skal utarbeide ein individuell opplæringsplan for elevar som får individuelt tilrettelagd opplæring. I planen skal det stå kva som er måla for og innhaldet i opplæringa, og korleis ho skal drivast.

(Opplæringsloven, 2023, § 11-10)

Når vedtaksfasen er gjennomført, har eleven fått slått fast en rettighet gjennom vedtaket. Vedtaket avgjør om eleven skal ha individuelt tilrettelagt opplæring, og hvilket omfang, innhold og organisering opplæringen skal ha. Men vedtaket er en rettslig ramme for opplærignen, ikke en plan for undervisningen. Den planen er IOP-en, og overgangen fra vedtak til IOP er det første som skjer i planleggings- og gjennomføringsfasen. I denne overgangen flytter også ansvaret seg. I de to foregående fasene lå hovedansvaret hos PP-tjenesten, som utredet, og hos kommunen eller fylkeskommunen, som fattet vedtak. Nå flyttes arbeidet nærmere eleven, til skolen og lærerne som skal gi opplæringen. Det er en krevende oppgave. Tall fra Proba samfunnsanalyse (2023) viser at skolene opplever tiltaksbyrden i individuell tilrettelegging (spesialundervisning) som stor, altså at det krever mye å gjennomføre opplæringen slik regelverket forutsetter.

Figur 6-3 – Tiltaksbyrde

Figur 6-3. Spesialundervisning (kapittel 5). Hvilke av følgende forhold og faktorer har bidratt vesentlig til utfordringene på dette området? (n=60)

(Proba samfunnsanalyse, 2023, s. 72)

IOP-en bygger på den sakkyndige vurderingen og styres av vedtakets rammer. Den kan konkretisere og utdype vedtaket, men den kan ikke gi eleven nye rettigheter. Som vi skal se i videoforelesningene på denne siden viser tilsyn at mangler i vedtaket eller den sakkyndige vurderingen ofte følger med inn i IOP-arbeidet. Samtidig peker IOP-en framover mot vurderingsfasen. Det er opp mot målene i planen at elevens utvikling skal vurderes, både underveis og i årsrapporten. Vage mål gjør det vanskelig å vite om opplæringen virker. Derfor må vi allerede i planleggingsfasen vurdere hvordan planenen skal evalueres.

I den første videoforelsningen ser på hva opplæringslova krever av planleggings- og gjennomføringsfasen og av IOP-en, og hvordan planen må være et arbeidsverktøy for lærerne og ikke bare et saksdokument.

Last ned PowerPoint-presentasjonen som hører til videoforelesningen og bruke den til å ta notater.

Gjennomføring

Vedtaket har allerede avgjort hvor mye individuelt tilrettelagt opplæring eleven skal ha, og hvordan den skal organiseres. Der det er relevant, bør vedtaket også si noe om hvilken kompetanse opplæringen krever. I planleggings- og gjennomføringsfasen skal skolen fylle disse rammene med faktiske personer, timeplaner og grupper. Her er regelverket tydelig. Den som gir individuelt tilrettelagt opplæring, må ha den kompetansen som trengs for å gjøre det forsvarlig, og kommunen kan ikke vedta at timene skal gis av personer som ikke oppfyller kravet. En assistent kan være en viktig støtte, men kan ikke erstatte en kvalifisert lærer. Likevel har mange elever med rett til individuell tilrettelegging (spesialundervisning) fått store deler av opplæringen fra assistenter. Tall fra Proba samfunnsanalyse viser at mange kommuner strever med å rekruttere og beholde personell med spesialpedagogisk kompetanse, særlig de minste kommunene.

Figur 6-3 – Stolpediagram

Figur 6-3. Spesialundervisning (kapittel 5). Hvilke av følgende forhold og faktorer har bidratt vesentlig til utfordringene på dette området? (n=60)

(Proba samfunnsanalyse, 2023, s. 72)

Videoforelesningen under ser også på organiseringen av opplæringen i klassen, i gruppe eller alene. uavhengig av form må IOP-en henge sammen med klassens plan, og alle lærerne som har eleven, har ansvar for å legge til rette for tiltakene. Spørsmålet om hvem som gjennomførte opplæringen, kommer tilbake i vurderingsfasen. Har opplæringen gitt lite utbytte, må skolen se på kompetansen og organiseringen rundt eleven, ikke bare på eleven selv.

Last ned PowerPoint-presentasjonen som hører til videoforelesningen og bruke den til å ta notater.

En rettighet som følger hele kjeden

Elevens rett til medvirkning er ikke knyttet til én fase i tiltakskjeden. Den gjelder når skolen undersøker behov og prøver ut tiltak, når PP-tjenesten utreder, og når kommunen eller fylkeskommunen fatter vedtak. I planleggings- og gjennomføringsfasen får den en særlig konkret form. Opplæringslova (2023, § 11-7) slår fast at opplæringstilbudet skal utarbeides i samråd med eleven og foresatte, og at det skal legges stor vekt på hva de mener. Kravet står i samme paragraf som reglene om vedtaket. Medvirkning i IOP-arbeidet er derfor ikke et tillegg til vedtaket, men en del av selve vedtaksprosessen. Likevel er dette et av de tydeligste gapene mellom regelverk og praksis. En nasjonal undersøkelse fant at under en tredel av skolelederne oppga at skolen hadde rutiner for å involvere elevene i planleggingen av den individuelt tilrettelagt opplæringen (spesialundervisningen) (Waagene et al., 2017, s. 94). Videoforelesningen ser på hva forskningen sier om hvorfor eleven ofte blir passiv i IOP-møtene, og hvorfor det har betydning hvem av de voksne som er til stede.

Medvirkningen stopper heller ikke når planen er skrevet. I vurderingsfasen skal eleven delta i vurderingen av eget arbeid, og det forutsetter at eleven kjenner målene planen bygger på. På siden om "Individuell opplæringsplan (IOP)" finner du konkrete råd om hvordan du kan forberede og involvere eleven i IOP-møtet. Vil du lære mer om "Elevmedvirkning", finner du en egen ressursside om temaet.

Last ned PowerPoint-presentasjonen som hører til videoforelesningen og bruke den til å ta notater.

Planen sikrer ingenting i seg selv

Planleggings- og gjennomføringsfasen består av to deler, og det er lett å bruke mest krefter på den første. Når IOP-en er skrevet, kan det se ut som om jobben er gjort. Men en IOP sikrer ingenting i seg selv. Det avgjørende spørsmålet er om eleven faktisk får den opplæringen planen beskriver. Tilsyn viser dessverre at dette ofte svikter. IOP-en samsvarer ikke alltid med vedtaket, opplæringen følger ikke alltid IOP-en, og mange elever får ikke tilretteleggingen fra den datoen vedtaket bestemmer. Timene i vedtaket er en rettighet. Mister eleven timer, skal skolen la eleven ta dem igjen så langt det er pedagogisk forsvarlig, og eleven og foresatte kan klage på selve gjennomføringen.

Videoforelesningen ser også på hva som skal til for at IOP-en lever gjennom skoleåret. Planen skal justeres når elevens behov endrer seg, innenfor rammene av vedtaket, og underveisvurderingen er verktøyet for å fange opp utviklingen underveis. Her henger fasen tett sammen med vurderingsfasen. I årsrapporten skal skolen gi en oversikt over opplæringen eleven faktisk har fått, og vurdere utviklingen opp mot målene i IOP-en. Er planen ikke fulgt, kan skolen ikke vurdere om tiltakene virket, bare hvorfor de ikke ble gjennomført. Det som skjer i denne fasen, bestemmer dermed i stor grad hva vurderingsfasen kan si noe om.

Last ned PowerPoint-presentasjonen som hører til videoforelesningen og bruke den til å ta notater.

Refleksjon i profesjonsfellesskapet

Hvordan kan dette temaet tas i bruk ved din skole? Reflekter gjerne sammen med kollegaer om hvordan perspektivene kan bidra til å utvikle praksis og skape et mer inkluderende læringsmiljø. Du kan dele siden med knappene under.

Hvem på skolen kjenner innholdet i IOP-ene til elevene vi har ansvar for, og hvor ofte bruker vi dem når vi planlegger undervisningen? Hva skal til for at IOP-en blir et felles arbeidsdokument og ikke et dokument som ligger hos én person?
Hvordan får eleven reell innflytelse på mål, arbeidsmåter og organisering i IOP-en hos oss? Kan vi vise til noe i en IOP som er endret fordi eleven har sagt noe?
Hvordan vet vi at eleven faktisk får den opplæringen vedtaket og IOP-en beskriver, i riktig omfang og av personer med riktig kompetanse? Hva gjør vi når timer faller bort eller planen ikke blir fulgt?

Tiltakskjeden for individuelt tilrettelagt opplæring

Nå som du er ferdig med denne siden kan du også lære mer om "Tiltakskjeden for individuelt tilrettelagt opplæring" ved å navigere direkte til de ulike fasene i kjeden under. Sidene publiseres fortløpende.

Last ned modellen her

Referanseliste

Barneombudet. (2017). Uten mål og mening?: Elever med spesialundervisning i grunnskolen [Barneombudets fagrapport 2017]. Barneombudet. https://www.barneombudet.no/uploads/documents/Publikasjoner/Fagrapporter/Uten-mal-og-mening.pdf

Haukanes, S., Rønning, N. E., Nordhagen, I. C., Ryssevik, J., & Johansen, L. M. (2026). På vei mot mer inkluderende praksis—Status og behov i PPT, skoler og barnehager fem år etter Meld. St. 6 (2026/5). Ideas2evidence. https://ideas2evidence.com/sites/default/files/Rapport%20P%C3%A5%20vei%20mot%20mer%20inkluderende%20praksis.pdf

Herlofsen, C. (2014). Spesialundervisningens tiltakskjede – lokal praksis sett i forhold til regelverk og retningslinjer [Doktorgradsavhandling]. Universitetet i Oslo.

Herlofsen, C., & Nilsen, S. (2025). Tiltakskjeden for individuelt tilrettelagt opplæring. I E. Befring & K.-A. B. Næss (Red.), Spesialpedagogikk (7. utg., s. 255–280). Cappelen Damm Akademisk.

Kostøl, E. M. F., & Jortveit, M. (2021). Læreres perspektiver på en god sakkyndig vurdering og dens relevans for spesialundervisning. Spesialpedagogikk, 2, 51–63.

Lie, J. H. (2020a). Medvirkning i møter om individuell opplæringsplan fra elever med lærevansker—En kvalitativ intervjustudie [Doktorgradsavhandling, Universitetet i Agder]. https://nva.sikt.no/registration/0198cc4f6e1b-5df52ace-d344-4607-821e-3d82b98a98dc

Lie, J. H. (2020b). Pupils with special educational needs: Experiencing recognition in individual subject curriculum meetings. Constellations, 27(4), 746–758. https://doi.org/10.1111/1467-8675.12466

Lie, J. H. (2022). Student participation in dialogue in individual subject curriculum meetings: Students’ and parents’ perceptions. International Journal of Inclusive Education, 26(9), 913–926. https://doi.org/10.1080/13603116.2020.1749945

Markussen, E., Carlsten, T. C., Grøgaard, J. B., & Smedsrud, J. (2019). «… respekten for forskjelligheten …». En studie av spesialundervisning i videregående opplæring i Norge skoleåret 2018–2019. NIFU. https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/handle/11250/2626316

Meld. St. 6 (2019-2020). (2019). Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-6-20192020/id2677025/

Nilsen, S. (2025). Arbeid med opplæringstilbudet i grunnskolen for elever med individuelt tilrettelagt opplæring. I E. Befring & K.-A. B. Næss (Red.), Spesialpedagogikk (7. utg., s. 699–728). Cappelen Damm akademisk.

Nordahl, T., & Overland, T. (2021). Tilpasset opplæring og inkluderende støttesystemer: Høyt læringsutbytte for alle elever. Gyldendal.

Nordrum, J. C. F. (2025). Rettigheter til barn og unge med behov for tilrettelegging i skole og barnehage. I E. Befring & K.-A. B. Næss (Red.), Spesialpedagogikk (7. utg, s. 97–115). Cappelen Damm akademisk.

Opplæringslova. (2023). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (LOV-2023-06-09-30). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-06-09-30

Proba samfunnsanalyse. (2023). Kunnskapsgrunnlag om etterlevelse av opplæringsloven (Nr. 2023–08). https://proba.no/wp-content/uploads/2025/02/Rapport-2023-8-Kunnskapsgrunnlag-om-etterlevelse-av-opplaeringsloven.pdf

Prop. 57 L (2022 –2023). (2023). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/f50a3e82602c4dd9b7a6e8d558fb328f/nn-no/pdfs/prp202220230057000dddpdfs.pdf

Rønhovde, L. I. (2026). Abc om IOP: Håndbok for lærere (3. utg.). Gyldendal.

Utdanningsdirektoratet. (2014). Utdanningsspeilet 2014—Tall og analyse av barnehager og grunnopplæringen i Norge. https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/forskningsrapporter/utdanningsspeilet_2014.pdf

Utdanningsdirektoratet. (2017a). Alle barn har rett til... Fylkesmennenes tilsyn med barnehage og opplæringsområdet i 2016. https://www.udir.no/globalassets/filer/regelverk/tilsyn/tilsynsrapport-2016.pdf

Utdanningsdirektoratet. (2019). Funn fra fylkesmennenes tilsyn 2018. Utdanningsdirektoratet. https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/tilsyn/funn-fra-fylkesmennenes-tilsyn-2018/#a148612

Utdanningsdirektoratet. (2017b). Utdanningsspeilet 2017—Tall og analyse av barnehager og grunnopplæringen i Norge. https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/forskningsrapporter/utdanningsspeilet_2017.pdf

Utdanningsdirektoratet. (2021). Statsforvalternes tilsyn i 2020. https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/tilsyn/funn-fra-statsforvalternes-tilsyn-2020/#a164462

Utdanningsdirektoratet. (2024). Statsforvalternes tilsyn med barnehage- og opplæringsområdet 2023. https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/tilsyn/oppsummering-av-tilsyn/statsforvalterenes-tilsyn-med-barnehage--og-opplaringsomradet-2023/

Utdanningsdirektoratet. (2025a). Statsforvalternes tilsyn i 2024. Utdanningsdirektoratet. https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/tilsyn/oppsummering-av-tilsyn/statsforvalternes-tilsynsaktivitet-i-2024/

Utdanningsdirektoratet. (2025b). Veileder for tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging. https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/skole-og-opplaring/veileder-for-tilpasset-opplaring-og-individuell-tilrettelegging/

Utdanningsdirektoratet. (2026, februar 26). Delrapport 2: Forslag til tiltak i arbeidet med tidlig innsats, inkludering og tilrettelegging for barn og elever med særskilte behov. https://www.udir.no/contentassets/acbd1c159c6c4aa78fc367948a81fe39/delrapport-2-forslag-til-tiltak-ob-2025-01-del-1.pdf

Wendelborg, C., Kittelsaa, A., & Caspersen, J. (2017). Rett til spesialundervisning eller rett til deltakelse? Faktorer som påvirker ekskludering og inkludering i skolen (Mangfold og inkludering). https://samforsk.no/uploads/files/Publikasjoner/Rapport-Rett-til-spesialundervisning-eller-rett-til-deltakelse-19-juni-WEB.pdf

Waagene, E., Larsen, E., Vaagland, K., & Federici, R. A. (2017). Spørsmål til Skole-Norge høsten 2017. Analyser og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoler og skoleeiere (Nr. 2017/31). NIFU.