Oppmerksomhetsferdigheter
Oppmerksomhetsferdigheter i veiledning er ferdigheter som hjelper veilederen til å fokusere oppmerksomheten sin på rådsøkeren og deres behov i øyeblikket. Dette er med på å sikre involvering, og at man er til stede for den som kommer. Det skal være med å legge til rette for at rådsøkeren føler seg møtt og hørt. Du kan lære mer om oppmerksomhetsferdigheter på siden om "
Veiledningsprosessen", både i tilknytning til Robert Carkhuff sin problemløsningsmodell i "
Prefase: Kontaktetablering og involvering" og Gerard Egan sin rådgivningsmodell i "
Fase 1: Hva skjer? – Utforske nå-situasjonen".

Refleksjonsspørsmål
Hvordan kan man øve og trene seg på å bli en bedre lytter?
Responsferdigheter
For å gjøre kartleggingsfasen så effektiv som mulig, er man avhengig av rådgiverens responsferdigheter. Rådgiverens evne til å gi respons synes å fremme rådsøkerens helhetlige kartlegging av problemet. Rådgiverens responsferdigheter kan også være med å drive prosessen fremover. Du kan lære mer om responsferdigheter på siden om "
Veiledningsprosessen", både i tilknytning til Robert Carkhuff sin problemløsningsmodell i "
Fase I: Utforsking", i videoforelesning om "
Personsentrert rådgivning" og Gerard Egan sin rådgivningsmodell i "
Fase 2: Hva ønsker jeg? –Utforske ønsket situasjon".

Refleksjonsspørsmål
Hvilke elementer består god kommunikasjon av?
Hvilke responsteknikker kan man benytte i kartleggingsfasen?
Personliggjøringsferdigheter
I denne videoforelesningen skal vi gå dypere inn i rådgiverens kommunikative ferdigheter og se på rådgiverens evne og muligheter for å hjelpe rådsøkeren til å ta eierskap over sin situasjon. Personliggjøringsfasen kan først begynne når det er etablert god kontakt mellom rådgiveren og rådsøkeren. Som rådgiver må man ha etablert en allianse med rådsøkeren i forkant. Faren i denne fasen er at personen fraskriver seg ansvaret og aksepterer tekniske løsninger og råd som ikke har betydning for rådsøkeren og som ikke tar hensyn til deres personlige situasjon. Derfor er det viktig å bruke tid på personliggjøringsferdigheter for å sikre at personen får eierskap til sin situasjon. Du kan lære mer om personliggjøringsferdigheter på siden om "
Veiledningsprosessen", både i tilknytning til Robert Carkhuff sin problemløsningsmodell i "
Fase II: Forståelse og personliggjøring" og i videoforelesning om "
Personsentrert rådgivning".

Refleksjonsspørsmål
Hvilke andre typer responsformer kan man benytte i denne fasen for å sikre at rådsøker tar eierskap til situasjonen?
Igangsettingsferdigheter
Igangsettingsferdigheter omhandler evnen til å hjelpe rådsøkeren med å sette i gang endringsprosessene. Igangsettingsfasen i rådgivning innebærer dermed et skifte for å undersøke situasjonene og ønskene til å initiere handling som fører frem mot den ønskede situasjonen. Det innebærer å hjelpe med å utforme konkrete mål, visualisere løsninger og hjelpe dem med å ta de nødvendige skrittene for å gjennomføre endringen. Du kan lære mer om igangsettingsferdigheter på siden om "
Veiledningsprosessen", både i tilknytning til Robert Carkhuff sin problemløsningsmodell i "
Fase III: Handling og igangsetting av tiltak" og Gerard Egan sin rådgivningsmodell i "
Fase 3: Hvordan kommer jeg dit? – Planlegge og handle".

Refleksjonsspørsmål
Hvordan kan du følge opp rådsøker for å sikre prosessen?
Observasjonsskjemaene
Disse observasjonsskjemaene er utviklet for bruk i praktisk trening av rådgivning og veiledning. De bygger på ferdighetene som gjennomgås i forelesningene og på sidene om rådgivning, og er strukturert rundt oppmerksomhetsferdigheter, responsferdigheter, personliggjøringsferdigheter og igangsettingsferdigheter. Skjemaene er særlig inspirert av Liv Lassen (2014).
Skjemaene er konstruert slik at de kan brukes direkte i rollespill, ferdighetstrening og veiledning av veiledere. Det er også laget en egen side om "
Trening av rådgivningsferdigheter".De støtter observasjon i sanntid gjennom korte og konkrete punkter som gjør det mulig å ta notater underveis. Hensikten er ikke å evaluere, men å observere rådgiverens handlinger og ferdigheter. Slik kan skjemaene danne grunnlag for konstruktive tilbakemeldinger og faglig drøfting av ulike aspekter ved seansen.
Referanseliste
Carkhuff, R. R. (1967). Toward a comprehensive model of facilitative interpersonal processes. Journal of Counseling Psychology, 14(1), 67–72. https://doi.org/10.1037/h0024222
Carkhuff, R. R. (2009). Art of Helping (9. utg.). HRD Press.
Egan, G. (2014). The skilled helper: A client-centred approach (10. utg.). Cengage Learning.
Henderson, D. A., & Thompson, C. L. (2011). Counseling children (8. utg.). Brooks/Cole.
Lassen, L. M. (2014). Rådgivning: Kunsten å hjelpe og sikre vekstfremmende prosesser (2. utg.). Universitetsforlaget.
Rogers, C. R. (1957). The necessary and sufficient conditions of therapeutic personality change. Journal of Consulting Psychology, 21(2), 95–103. https://doi.org/10.1037/h0045357
Tveiten, S. (2024). Veiledning: Mer enn ord ... (6. utgave.). Fagbokforlaget.