Veiledningsprosessen

Veiledningsprosessen kan forstås som en strukturert reise der både veileder og rådsøker får en klar retning og et felles rammeverk for samarbeid. Ulike modeller hjelper til med å systematisere prosessen, sikre helhetlig tilnærming og ivareta alle viktige aspekter. Selv om modellene deler en grunnleggende struktur, varierer de i vektleggingen av hva som er mest sentralt i de ulike stegene. På denne siden kan lære mer om veiledningsprosessen generelt, samt de mer spesifikke modellene til Robert Carkhuff og Gerald Egan, som tilbyr unike perspektiver på effektiv veiledning.
Publisert: 13.02.2026
Oppdatert: 19.02.2026
Tid: 60 min
Utallige modeller beskriver delene i veiledningsprosesser. Modellene fungerer som forståelsesrammer eller navigasjonskart i arbeidet og sikrer både veilederen og rådsøker at alle sidene ved veiledningen blir ivaretatt. De fleste modeller ligner hverandre og følger samme prosess, men betoningen av hva som er viktigst i de ulike stegene kan variere. Mange av modellene bygger på en såkalt GAP-analyse, hvor man undersøker nå-situasjonen, ønsket-situasjon og hvordan man kan bevege seg fra nå- til ønsket situasjon. For mange er dette kjent som SØT-modellen (Kversøy & Hartviksen, 2018) som har fått stor gjennomslagskraft i Norge og i pedagogikkmiljøer. Struktur i veiledning er viktig for å oppnå hensikten. I tillegg til det som skjer i den møtet mellom rådsøker og rådgiver kan man også legge til en fase før og etter møtet både for rådgiver og rådsøker.
I videoforelesningen under kan høre mer om rådgivningsprosessen generelt og overordnet, samt et blikk på Carl Rogers sin forståelse av prosessen i rådgivningen. Her kan du laste ned PowerPoint-presentasjonen som hører til videoforelesningen og bruke den til å ta egne notater underveis.
Refleksjonsspørsmål
Hvordan og hvorfor følger man strukturen både i hver samtale og i hele prosessen?

Robert Carkhuff

Robert Carkhuff var elev av Carl Rogers og videreutviklet den klientsentrerte tradisjonen. Han fremhevet at konkrete kommunikative ferdigheter er like viktige som de grunnleggende holdningene, og at disse ferdighetene kan trenes og utvikles. Carkhuff (2009) bygger sin modell på premisset om at relasjonen mellom rådgiver og rådsøker utgjør kjernen i rådgivningsprosessen. Modellen beskriver flere trinn, der fokus og oppgaver varierer for rådgiver og rådsøker i hvert trinn. Det er rådgivers ferdigheter og holdninger som legger til rette for rådsøkerens arbeid og progresjon. Modellen under illustrerer hvordan disse ferdighetene støtter rådsøkerens prosess (egen oversettelse).
(Carkhuff, 2009, s. 26)
I videoforelesningen under kan se de ulike stegene i modellen og hvordan disse henger sammen med de kommunikative ferdighetene. Videoforelesningen er delt inn etter de ulike fasene i Carkhuffs modell og du finner forelesningene under, men du kan laste ned PowerPoint-presentasjonen som hører til alle videoforelesningene her, og bruke den til å ta egne notater underveis.
For rådsøkeren sin del så skal de ulike stegene i modellen legge til rette for en utviklende prosess med ulike betoninger i hvert trinn:
Under kan du se korte videoer om de ulike fasene i Carkhuff sin modell og hvordan disse henger sammen med ferdigheter hos rådgiveren. Disse kortere videoforelesningene benytter samme Powerpoint-presentasjon som videoen om Robert Carkhuffs problemløsningsmodell over.

Prefase: Kontaktetablering og involvering

I denne fasen handler det om å legge grunnlaget for en trygg og tillitsfull relasjon mellom rådgiver og rådsøker. Vi ser nærmere på hvordan rådgiveren kan være aktivt til stede, lytte åpent og skape et rom der rådsøkeren føler seg sett og ivaretatt. Prefasen handler ikke om å løse problemer – men om å gjøre det mulig å begynne.
På siden om "Kommunikative ferdigheter" finner du mer informasjon om ferdighetene som er involvert i denne fasen og knyttet til "Oppmerksomhetsferdigheter". I tillegg finner du observasjonsskjemaene du kan bruke i forbindelse med ferdighetsutvikling og ferdighetstrening.

Fase 1: Utforsking

Her handler det om å forstå hvordan rådsøkeren selv opplever sin situasjon. I denne videoforelesningen ser vi nærmere på hvordan rådgiveren kan støtte denne prosessen gjennom empati, aktiv lytting og presise responser – for å få frem både tanker, følelser og behov.
På siden om "Kommunikative ferdigheter" finner du mer informasjon om ferdighetene som er involvert i denne fasen og knyttet til "Responsferdigheter". I tillegg finner du observasjonsskjemaene du kan bruke i forbindelse med ferdighetsutvikling og ferdighetstrening.

Fase 2: Forståelse og personliggjøring

I denne fasen går man dypere inn i samtalen. Rådsøkeren skal utvikle innsikt og eierskap til utfordringene, og se hvordan egne verdier og erfaringer påvirker situasjonen. Vi ser på hvordan rådgiveren kan støtte denne prosessen og bidra til økt motivasjon for endring.
På siden om "Kommunikative ferdigheter" finner du mer informasjon om ferdighetene som er involvert i denne fasen og knyttet til "Personliggjøringsferdigheter". I tillegg finner du observasjonsskjemaene du kan bruke i forbindelse med ferdighetsutvikling og ferdighetstrening.

Fase 3: Handling og igangsettingav tiltak

Nå er det tid for å omsette innsikt til handling. I denne videoen ser vi på hvordan rådgiveren sammen med rådsøkeren kan formulere konkrete mål og realistiske tiltak – og støtte gjennomføringen på en trygg og strukturert måte.
På siden om "Kommunikative ferdigheter" finner du mer informasjon om ferdighetene som er involvert i denne fasen og knyttet til "Igangsettingsferdigheter". I tillegg finner du observasjonsskjemaene du kan bruke i forbindelse med ferdighetsutvikling og ferdighetstrening.

Avslutningsfasen: Refleksjon og justering

Rådgivningsprosessen avsluttes ikke nødvendigvis med en plan. I denne fasen handler det om å evaluere erfaringene, justere kursen og bruke det som har skjedd som grunnlag for ny forståelse. Vi ser på hvordan rådgiveren kan legge til rette for refleksjon og varig utvikling.
På siden om "Kommunikative ferdigheter" finner du mer informasjon om ferdighetene som er involvert i denne fasen. I tillegg finner du observasjonsskjemaene du kan bruke i forbindelse med ferdighetsutvikling og ferdighetstrening.

Gerard Egan

"Skilled-helper" modellen er en rådgivningsmetode utviklet av Gerard Egan. Det er en tilnærming til problemløsning og utvikling av muligheter som bygger på ideen om at rådsøkeren er eksperten på sitt eget liv og har evnen til å finne løsninger på sine problemer. Gjennom hele "Skilled-helper" modellen bruker veilederen en rekke teknikker og ferdigheter, for eksempel aktiv lytting, åpne spørsmål, empati og tilbakemelding, for å lette rådsøkerens utforskning og utvikling. Modellen brukes mye innen rådgivning og psykoterapi, samt i andre hjelpeprofesjoner, som veiledning og sosialt arbeid.
Videoforelesningen er delt inn etter de ulike fasene i Egans modell og du finner forelesningene under, men du kan laste ned PowerPoint-presentasjonen som hører til alle videoforelesningene her, og bruke den til å ta egne notater underveis.
Som nevnt i innledningen bygger de ulike modellene på noenlunde samme prinsipper. De ulike stegene i modellen kan også oppsummeres på denne måten:
Under kan du se korte videoer om de ulike fasene i Carkhuff sin modell og hvordan disse henger sammen med ferdigheter hos rådgiveren.

Fase 1: Hva skjer? – Utforske nå-situasjonen

I denne første fasen handler det om å kartlegge og forstå den nåværende situasjonen for rådsøkeren. Både de aspektene som er tilgjengelige for rådsøkeren, og de som av ulike grunner ikke er tilgjengelige for rådsøkeren.
På siden om "Kommunikative ferdigheter" finner du mer informasjon om ferdighetene som er involvert i denne fasen og knyttet til "Oppmerksomhetsferdigheter". I tillegg finner du observasjonsskjemaene du kan bruke i forbindelse med ferdighetsutvikling og ferdighetstrening.

Fase 2: Hva ønsker jeg? –Utforske ønsket situasjon

I denne fasen flyttes oppmerksomheten fra den nåværende situasjonen til fremtid. Egan (2014) beskriver dette som et skifte fra problemorientert til en fremtidsrettet og løsningsorientert forståelse. Altså hvordan ser hvordan ser den ønskede situasjonen ut og hva er viktig for rådsøkeren.
På siden om "Kommunikative ferdigheter" finner du mer informasjon om ferdighetene som er involvert i denne fasen og knyttet til "Personliggjøringsferdigheter". I tillegg finner du observasjonsskjemaene du kan bruke i forbindelse med ferdighetsutvikling og ferdighetstrening.

Fase 3: Hvordan kommer jeg dit? – Planlegge og handle

I denne fasen handler det om å bevege seg fra tanke til handling, og utvikle strategier og planer for hvordan målene kan nås i praksis. Aktørene i rådgivningen skal sammen undersøke og vurdere ulike muligheter for handling og strategier knyttet til den aktuelle situasjonen.  
På siden om "Kommunikative ferdigheter" finner du mer informasjon om ferdighetene som er involvert i denne fasen og knyttet til "Igangsettingsferdigheter". I tillegg finner du observasjonsskjemaene du kan bruke i forbindelse med ferdighetsutvikling og ferdighetstrening.

Handling og gjennomføring

Handling og gjennomføring er et gjennomgående fenomen i Egan sin modell. Alle faser og steg i modellen peker mot handling og gjennomføring.
På siden om "Kommunikative ferdigheter" finner du mer informasjon om ferdighetene som er involvert i denne fasen og knyttet til "Igangsettingsferdigheter". I tillegg finner du observasjonsskjemaene du kan bruke i forbindelse med ferdighetsutvikling og ferdighetstrening.
Refleksjonsspørsmål
Hva tenker du er forskjellene mellom de ulike modellene det er vist til?

Referanseliste

Carkhuff, R. R. (2009). Art of Helping (9. utg.). HRD Press.    

Egan, G. (2014). The skilled helper: A client-centred approach (10. utg.). Cengage Learning.    

Henderson, D. A., & Thompson, C. L. (2011). Counseling children (8. utg.). Brooks/Cole.    

Hesselberg, F., & Tetzchner, S. V. (2016). Pedagogisk-psykologisk arbeid. Gyldendal akademisk.

Kversøy, K. S., & Hartviksen, M. (2018). Samarbeid og konflikt: To sider av samme sak: SØT-modellen (2. utg.). Fagbokforlaget.

Lassen, L. M. (2014). Rådgivning: Kunsten å hjelpe og sikre vekstfremmende prosesser (2. utg.). Universitetsforlaget.

Opplæringslova. (2023). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (LOV-2023-06-09-30). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-06-09-30  

Tveiten, S. (2024). Veiledning: Mer enn ord ... (6. utgave.). Fagbokforlaget.

Vogt, A. (2016). Rådgivning i skole og barnehage—Mange muligheter for hjelp til barn og unge. Cappelen Damm akademisk.