personsentrert rådgivning

Personsentrerte rådgivning er en retning innenfor den humanistiske rådgivningstradisjonen, utviklet av Carl Rogers. Den bygger på et positivt menneskesyn, der hvert individ anses å ha iboende verdi, evne til utvikling og kapasitet til å ta ansvar for egne valg. Relasjonen mellom rådgiver og rådsøker står sentralt, og rådgiverens evne til å møte den andre med empati, kongruens og ubetinget positiv aktelse er avgjørende for å skape et trygt og utviklingsfremmende samtalerom. Denne siden gir en samlet introduksjon til den humanistiske rådgivningstradisjonen og dens praktiske betydning i arbeid med barn og unge. Her finner du videoforelesninger om den overordnede humanistiske tradisjonen, den personsentrerte rådgivningen slik Carl Rogers utviklet den, og de tre grunnleggende holdningene som danner fundamentet for denne tilnærmingen: ubetinget positiv aktelse, empati og kongruens. Samlet gir forelesningene et grunnlag til å forstå hvordan relasjon, holdninger og menneskesyn kan danne utgangspunkt for trygghet, selvforståelse og utvikling i rådgivningssamtaler.
HJEMDELREFERANSELISTE
Publisert: 13.02.2026
Oppdatert: 13.02.2026
Tid: 60 min
Den humanistiske rådgivningstradisjonen vokste fram som en motvekt til mer mekaniske og diagnostiske forståelser av mennesket. I stedet legger denne retningen vekt på menneskets iboende verdi, frihet, ansvar og evne til selvutvikling. Rådgivning ses her som en relasjonell prosess, der trygghet, respekt og empati danner grunnlaget for vekst og utvikling. Den humanistiske tradisjonen har hatt stor betydning for hvordan vi forstår og praktiserer rådgivning i arbeid med barn, unge og voksne – og har påvirket en rekke fagfelt som utdanning, helse og sosialt arbeid. I denne forelesningen får du en introduksjon til de grunnleggende prinsippene i denne retningen, og hvorfor de fortsatt er aktuelle i dagens praksis.
I denne forelesningen får du en introduksjon til de grunnleggende prinsippene i denne retningen, og hvorfor de fortsatt er aktuelle i dagens praksis. Her kan du laste ned PowerPoint-presentasjonen som hører til videoforelesningen og bruke den til å ta egne notater underveis.

Personsentrert rådgivning

Den personsentrerte rådgivningen bygger videre på den humanistiske tradisjonen, og ble utviklet av Carl Rogers som en konkret tilnærming til hvordan vi kan møte mennesker i utfordrende livssituasjoner. I denne retningen står relasjonen mellom rådgiver og rådsøker helt sentralt – det er gjennom ekte, empatiske og aksepterende møter at endring kan skje. Personsentrert rådgivning tar utgangspunkt i troen på at mennesker har ressurser i seg selv til å finne retning og løsninger, dersom de blir møtt på en måte som fremmer tillit og selvinnsikt.
I forelesningen får du innsikt i både det teoretiske grunnlaget og de praktiske prinsippene som kjennetegner denne rådgivningsformen. Her kan du laste ned PowerPoint-presentasjonen som hører til videoforelesningen og bruke den til å ta egne notater underveis.

Grunnleggende holdninger

I den rådgivningstradisjonen som bygger på Carl Rogers, er rådgiverens holdninger og væremåte ofte viktigere enn metoden i seg selv. Det er altså ikke først og fremst hva rådgiveren gjør, men hvordan rådgiveren er i relasjonen, som avgjør om samtalen blir virksom. Rogers identifiserte tre grunnleggende holdninger som han mente var avgjørende for at rådgivningen skal kunne skape vekst og utvikling: empati, ubetinget positiv aktelse og kongruens (Johannessen et al., 2010; Lassen, 2014; Vogt, 2016). Disse holdningene er nært knyttet til rådgiverens menneskesyn og verdier – og de henger tett sammen. Som Rekkefølgen de omtales i, er ikke tilfeldig. For at empati skal være ekte, må den bygge på en grunnleggende positiv holdning til den andre – altså ubetinget aktelse. Og verken empati eller aktelse har verdi dersom rådgiveren ikke er genuin. Derfor fremhevet Rogers kongruens – det å være ærlig og hel som menneske – som det mest grunnleggende.I videoene under ser vi nærmere på hva disse tre holdningene innebærer, og hvorfor de er så sentrale i rådgivning og veiledning (Rogers, 1951).

Positiv aktelse

Rådgiver må akseptere hjelpesøkeren slik vedkommende er. Men hva betyr det egentlig å møte et annet menneske med ubetinget aksept? I denne videoen ser vi nærmere på hva ubetinget positiv aktelse innebærer i rådgivning, og hvorfor det er en forutsetning for trygghet, relasjon og utvikling.
Her kan du laste ned PowerPoint-presentasjonen som hører til videoforelesningen og bruke den til å ta egne notater underveis.

Empati

Empati er en kjerne i all god rådgivning. I denne videoen ser vi nærmere på hva empati betyr i en rådgivningssammenheng, og hvordan den fungerer som en prosess der forståelse både utvikles og formidles. Vi ser også på hvordan Carl Rogers konkretiserer empatisk kommunikasjon i møte med rådsøkeren. Empati i denne sammenhengen handler empati om å sette seg mentalt inn i hjelpesøkers situasjon og se saken fra den vinkelen. Følge hjelpesøkeren på veien hen ønsker og utforske det hen velger å utforske.
Her kan du laste ned PowerPoint-presentasjonen som hører til videoforelesningen og bruke den til å ta egne notater underveis.

Kongruens

Rådgiver må være seg selv, ekte og genuint, helt menneske. For å komme dypere i dette begrepet ser vi til danning, utdanning og erfaring som sentrale.
Her kan du laste ned PowerPoint-presentasjonen som hører til videoforelesningen og bruke den til å ta egne notater underveis.
Etter å sett forelesningen om rådgivning skal du reflektere over følgende spørsmål
Refleksjonsspørsmål
Hvor bevisst er du dine egenskaper og ferdigheter? Hvor ligger dine styrker?
Hvordan anvender du dine egenskaper og ferdigheter i ditt daglige arbeid?

Carl Rogers

Etter at du nå har fått innblikk i hva Carl Rogers legger i begrepene og som grunnnlag for sin retning om personsentrert rådgivning. I videoene under kan du se Carl Rogers selv i en praktisk rådgivningssituasjon hvor han demonstrerer hvordan holdninger og verdier kommer til uttrykk.

Referanseliste

Barnehageloven. (2005). Lov om barnehager (LOV-2005-06-17-64). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64    

Barnevernsloven. (2021). Lov om barnevern (barnevernsloven) (LOV-2021-06-18-97). Barne- og familiedepartementet. https://lovdata.no/lov/2021-06-18-97

Drapela, V. J. (1990). The value of theories for counseling practitioners. International Journal for the Advancement of Counselling, 13(1), 19–26. https://doi.org/10.1007/BF00154639

Egan, G. (2014). The skilled helper: A client-centred approach (10. utg.). Cengage Learning.

Henderson, D. A., & Thompson, C. L. (2011). Counseling children (8. utg.). Brooks/Cole.

Jensen, P., & Ulleberg, I. (2019). Mellom ordene: Kommunikasjon i profesjonell praksis (2. utg.). Gyldendal.

Johannessen, E., Vedeler, L., & Kokkersvold, E. (2010). Rådgivning: Tradisjoner, teoretiske perspektiver og praksis (3. utg.). Gyldendal akademisk.

Klafki, W. (2001). Kategorial dannelse. I E. L. Dale (Red.), Om utdanning: Klassiske tekster (s. 167–204). Gyldendal akademisk.

Kristiansen, A. (2020). Hva skiller en veiledningssamtale fra andre samtaler? I S. B. Eide, H. H. Grelland, A. Kristiansen, H. I. Sævareid, & D. G. Aasland, Til den andres beste: En bok om veiledningens etikk (2. utg., s. 24–39). Gyldendal.

Kvalsund, R. (2015). Vekst- og utviklingsperspektiver i lys av hjelperelasjonen i rådgivning. I R. Kvalsund & C. Fikse (Red.), Rådgivningsvitenskap: Helhetlige rådgivningsprosesser ; relasjonsdynamikk, vekst, utvikling og mangfold. Fagbokforlaget.

Lassen, L. M. (2014). Rådgivning: Kunsten å hjelpe og sikre vekstfremmende prosesser (2. utg.). Universitetsforlaget.

Morken, I. (2012). Normalitet og avvik: Spesialpedagogiske utfordringer : en innføring (2. utg.). Cappelen Damm akademisk.

Opplæringslova. (2023). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (LOV-2023-06-09-30). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-06-09-30

Rogers, C. R. (1951). Client-centered therapy: Its current practice, implications, and theory. Constable.

Rogers, C. R. (1957). The necessary and sufficient conditions of therapeutic personality change. Journal of Consulting Psychology, 21(2), 95–103. https://doi.org/10.1037/h0045357

Rogers, C. R. (1958). THE CHARACTERISTICS OF A HELPING RELATIONSHIP. The Personnel and Guidance Journal, 37(1), 6–16. https://doi.org/10.1002/j.2164-4918.1958.tb01147.x

Schibbye, A.-L. L. (1996). Anerkjennelse: En terapeutisk intervensjon? Tidsskrift for Norsk psykologforening, 33(7), 530–537.

Schön, D. A. (2016). The reflective practitioner: How professionals think in action. Routledge. https://doi.org/10.4324/9781315237473

Sollesnes, T. (2018). Vellykket arbeid med vanskelig atferd. Cappelen Damm Akademisk.

Tveiten, S. (2024). Veiledning: Mer enn ord ... (6. utgave.). Fagbokforlaget.

Tveitnes, M. S., & Simonsen, E. (2025). Dialog og samarbeid til beste for barn og unge—Spesialpedagogen som rådgiver i inkluderende fellesskap. I E. Befring & K.-A. B. Næss (Red.), Spesialpedagogikk (7. utg.). Cappelen Damm Akademisk.

Ulleberg, I. (2014). Kommunikasjon og veiledning: En innføring i Gregory Batesons kommunikasjonsteori - med historier fra veiledningspraksis (2. utg). Universitetsforlaget.

Vogt, A. (2016). Rådgivning i skole og barnehage—Mange muligheter for hjelp til barn og unge. Cappelen Damm akademisk.