Trening i rådgivningsferdigheter skjer best gjennom praktisk øvelse. I denne delen presenteres ulike måter å organisere ferdighetstrening i grupper på. Opplegget kan brukes i undervisning, i profesjonsutdanninger eller i kollegaveiledning, og bygger på aktiv deltakelse, refleksjon og systematisk observasjon. I treningen arbeider deltakerne med rollespill der en rådgivningssituasjon spilles ut. Gjennom å veksle mellom ulike roller får deltakerne erfaring både med å være rådgiver, rådsøker og observatør. Målet er å utvikle bevissthet om egen praksis og styrke ferdighetene som inngår i rådgivningsprosessen. Dette opplegget er en videreutvikling av egentreningen skissert av Lassen (2014), samt erfaringer fra mange år med trening av rådgivningsferdigheter med studenter. Takk derfor til dem for gode refleksjoner.
Egentreningen gjennomføres i grupper på 3 - 8 personer. Dersom man er færre vil det ikke være mulig å gjennomføre treningen med de ulike posisjonene, mens det vil bli svært tidkrevende å være mer enn 8. I løpet av økten skal alle deltakerne få prøve seg i ulike roller eller posisjoner:
- Rådgiver (veileder)
- Rådsøker
- Observatør
Hver rådgivningsseanse varer mellom 10 - 15 minutter, og det skal gjøres videoopptak av hver seanse. I rollespillet spiller én person rådgiver, mens én eller to spiller rådsøker. De øvrige deltakerne observerer og tar notater. Observatørene kan bruke
observasjonsskjemaene som ligger nederst på siden for å strukturere observasjonene. Når en seanse er over må rådgiveren få anledning til å reflektere først over prosessen, før de andre som var direkte involvert i prosessen får mulighet til å komme med noen betraktininger fra sin opplevelse. Observatørene har gjerne også noen tilbakemeldinger før gruppen ser på opptaket sammen. Gruppen kan enten se gjennom hele videoen før diskusjonen starter, eller stoppe underveis for å kommentere og reflektere over det som skjer i samtalen. Det kan være hensiktsmessig å benytte
observasjonsskjemaene igjen når man ser videoen, men kanskje fordeles disse på nytt slik at observatørene ikke anvender de samme en gang til.
Prosessen i trening av rådgivningsferdigheter
Trening av rådgivningsferdigheter bygger på en strukturert prosess der deltakerne først forbereder seg individuelt, deretter avklarer forventninger og arbeidsmåter i gruppen, før de gjennomfører rollespill og casearbeid. Hensikten er å skape et trygt og faglig fokusert læringsmiljø der deltakerne kan øve på konkrete rådgivningsferdigheter, observere hverandre og gi konstruktive tilbakemeldinger.
Forberedelse individuelt
Før gruppen møtes for å gjennomføre egentreningen skal alle deltakerne ha refletert over eget ståsted, tidligere erfaringer og hva man ønsker å utvikle. For å strukturere disse refleksjonene skal deltakerne bruke "
Refleksjonsskjemaet", slik at alle har samme utgangspunkt før egentreningen. I skjemaet skal du også si noe om hva du ønsker å forbedre og hvordan du ønsker å jobbe med det. Forberedelsene før gruppeprosessen kan oppsummeres i disse punktene.
- forberede et case de kan bruke i rollespillet
- reflektere over egen erfaring med rådgivning og veiledning
- tenke gjennom hva de ønsker å utvikle eller forbedre
For å hjelpe til i prosessen kan du se et eksempel på refleksjonsskjemaet ferdig utfylt
her.
Forberedelse i gruppen
Trening av praktiske rådgivningsferdigheter i grupper kan være en sårbar prosess hvor man må oppleve å stole på hverandre og ha tiltro til at man vil hverandre vel. Det er kan derfor være en fordel at man har kjennskap til hverandre fra tidligere, og at man man får snakket sammen om hvordan man ønsker at samarbeidet og tilbakemeldingene skal fungere. Det kan for eksempel være nyttig å avklare hvordan man gir konstruktive tilbakemeldinger, hvordan man ivaretar hverandres trygghet og hvordan man håndterer uenighet eller ulike perspektiver. I dette arbeidet skal alle i gruppen presentere refleksjonsskjemaet som er forberedtt i forkant. For å strukturere denne prosessen anbefales det at strukturere prosessen ved bruke skjemaet for "
Gruppeforberedelse".
Rollespill
Før rollespillet starter, skal gruppen ha gjennomført følgende forberedelser:
Det er nå klart for å gå i gang med rollespillet. Noen grupper kommer raskt i gang med rollespillene, mens andre trenger litt tid til å finne en arbeidsform som fungerer. For å komme igang med filming og rollespill kan det være en god idé at alle på gruppen lager en kort video (5 min.) med et likt enkelt case. Dette caset kan gjerne omhandle noe konkret og ikke være så utfyllende. Hensikten er at alle skal få brutt barrieren det er å spille rollespill og filme. Det er også god trening i å omstille seg mellom hver seanse av det samme caset. Det vil være ulikt mellom hver gang, og man må klare å ikke agere på informasjon fra de tidligere seansene, ellers kan det fort bli "god dag mann, økseskaft".
Etter denne innledende runden går gruppen i gang med casene som hver enkelt deltaker har med. Under ser du ulike måter å innrette egentreningen og casearbeidet. Dersom man opplever at alle på gruppen er ferdig med posisjon 1. kan man gå videre og forsøke seg på en av de andre variantene.
Hver deltaker har med et case man ønsker å jobbe med. Dette kan være inspirert av en situasjon man ofte opplever i sin praksis. Før oppstart skal den som har med caset forklare det for gruppen. I denne første seansen spiller den som har med caset selv rådgiveren for å kunne få tilbakemelding på hvordan man fremtrer i siuasjonen. En eller flere andre, avhengig av caset, spiller rådsøker. De resterende på gruppen har ansvar for å ta notater og gjøre opptak av seansen.
Å være rådsøker i en slik situasjon kan være en utfordring, da man skal forsøke å sette seg mentalt inn i hvordan det oppleves å ha utfordringen som blir beskrevet i caset. På denne måten kan det være en empatisk prosess. Det å spille en rådsøker i et slikt case kan også gi verdifull informasjon om rådgivningssettingen, og i hvordan vi kan stille oss empatisk inn i rådsøkerens posisjon. Du kan lære mer om empati i veiledning som en grunnleggende holdning her.
Etter at rådgivningsøkten er over får rådgiveren tilbakemelding fra de andre på gruppen. Bruk gjerne observasjonsskjemaene for å strukturere tilbakemeldingen. Etter denne første tilbakemeldingen ser gruppen opptaket av seansen sammen og tar notater. Gruppen kan selv avgjøre om man ønsker å stoppe filmen underveis for å diskutere situasjoner, eller om man ønsker å samle observasjonene og tilbakemeldingene til slutt.
Når alle har fått vært rådgiver i caset man hadde med, kan man bytte roller. Nå skal man spille rødsøker i caset man har med. Dette kan gi verdifull innsikt i hvordan situasjonen ser ut fra den andre siden. Altså hvordan det kan oppleves fra rådsøkeren sin side. Kanskje oppdager man slagsidene man har som rådgiver og pedagog. Kanskje blir du også overrasket over hvordan rådgiver håndterer situasjonen, og hvordan rådgiver jobber frem mot potensielle løsninger.
Etter å ha vært både rådgiver og rådsøker i eget case, kan man forsøke å rådgiver i caset til en annen på gruppen. Dette kan en god mulighet for å improvisere mer da man ikke har noen forutintatte formeninger om hvordan situasjonen skal utarte seg. Den som har med caset kan også få innsikt i nye måter å forstå situasjonen på.
Seanse 4. Sekvenser i rådgivningsprosessen
Når deltakerne har fått erfaring med ulike roller, posisjoner og case, kan treningen også rette seg mot spesifikke deler av rådgivningsprosessen. Her kan deltakerne ta utgangspunkt i tilbakemeldingene de har fått tidligere i treningen, og arbeide målrettet med ferdigheter de ønsker å utvikle videre. Eksempler kan være:
- hvordan man etablerer kontakt i starten av en samtale
- hvordan man responderer på rådsøkerens utsagn
- hvordan man bidrar til personliggjøring og refleksjon
- hvordan man arbeider frem mot mål og løsninger
Tilbakemeldinger
Etter hvert rollespill skal rådgiveren få tilbakemeldinger fra resten av gruppen. La rådgiveren først reflektere over seansen før rådsøkeren og observatørene står for tur.En sentral del av ferdighetstreningen er å gi og motta tilbakemeldinger etter rollespillene. Hensikten med tilbakemeldingene er ikke å evaluere personen som spiller rådgiver, men å reflektere over hvordan rådgivningsferdighetene kommer til uttrykk i samtalen. På denne måten kan gruppen sammen utforske hva som fungerer godt i samtalen, og hva som eventuelt kan utvikles videre. Observatørene kan med fordel bruke observasjonsskjemaene for å strukturere notater underveis i rollespillet. Disse skjemaene retter oppmerksomheten mot sentrale ferdigheter i rådgivning, som oppmerksomhetsferdigheter, responsferdigheter, personliggjøringsferdigheter og igangsettingsferdigheter. Når rollespillet er avsluttet, kan observasjonene danne grunnlag for en mer konkret og faglig orientert tilbakemelding. Et viktig prinsipp i denne delen av arbeidet er at tilbakemeldingene skal være konstruktive og utviklingsorienterte. Målet er å støtte hverandre i læringsprosessen og bidra til at deltakerne blir mer bevisste på hvordan de kan utvikle sin egen rådgivningspraksis.
Videoopptak er en del av ferdighetstreningen. En deltaker i gruppen har ansvar for å gjøre opptak av rollespillet, slik at seansen kan gjennomgås i etterkant. Når gruppen ser opptaket sammen, kan dere stoppe opp ved utvalgte sekvenser og reflektere over hva som skjer i samtalen. Dette gjør det lettere å legge merke til hvordan ulike rådgivningsferdigheter kommer til uttrykk i praksis, og gir et mer konkret grunnlag for refleksjon og tilbakemelding. Videoopptak gir også mulighet for å bruke kun lyd, for å ikke bli distrahert av det visuelle, og bruke kun bilde, for å kunne nærmene analysere kroppsspråk og kontakt.
Observasjonsskjemaene
Disse observasjonsskjemaene er utviklet for bruk i praktisk trening av rådgivning og veiledning. De bygger på ferdighetene som gjennomgås i forelesningene og på sidene om rådgivning, og er strukturert rundt oppmerksomhetsferdigheter, responsferdigheter, personliggjøringsferdigheter og igangsettingsferdigheter. Skjemaene er særlig inspirert av Liv Lassen (2014). Se også utvidede beskrivelser av disse ferdighetene på siden
Kommunikasjonsferdigheter.
Skjemaene er konstruert slik at de kan brukes direkte i rollespill, ferdighetstrening og veiledning av veiledere. De støtter observasjon i sanntid gjennom korte og konkrete punkter som gjør det mulig å ta notater underveis. Hensikten er ikke å evaluere, men å observere rådgiverens handlinger og ferdigheter. Slik kan skjemaene danne grunnlag for konstruktive tilbakemeldinger og faglig drøfting av ulike aspekter ved seansen.
Referanseliste
Johannessen, E., Vedeler, L., & Kokkersvold, E. (2010). Rådgivning: Tradisjoner, teoretiske perspektiver og praksis (3. utg.). Gyldendal akademisk.
Lassen, L. M. (2014). Rådgivning: Kunsten å hjelpe og sikre vekstfremmende prosesser (2. utg.). Universitetsforlaget.
Tveiten, S. (2024). Veiledning: Mer enn ord ... (6. utgave.). Fagbokforlaget.