problembasert læring
Problembasert læring (PBL) setter virkelighetsnære utfordringer i sentrum for opplæringen, og gir elevene mulighet til å lære gjennom samarbeid, refleksjon og praktisk problemløsning. I yrkesfag gir denne tilnærmingen en naturlig kobling mellom teori og praksis, og støtter utviklingen av sentrale ferdigheter som kritisk tenkning, kommunikasjon og selvstendig læring. Digitale verktøy gir nye muligheter til å strukturere, støtte og variere arbeidet med PBL – både i og utenfor klasserommet. Når PBL kombineres med teknologi, kan det bidra til et mer engasjerende, relevant og fremtidsrettet læringsmiljø.
Digital teknologi danner grunnlag for å utvikle og videreutvikle et bredt spekter av læringsformer, som i prinsippet er egnet til å styrke undervisningstilbud og læringsmiljøer (Pettersen, 2017, s. 121). I yrkesdialektikken står yrkesutøvelsen sentralt. Det er den konkrete yrkespraksisen i det eleven utdanner seg til som opplæringen er basert på. Opplæringen må fra begynnelsen av være systematisk rettet mot de grunnleggende kompetansekravene og arbeidsoppgavene i det aktuelle yrket til eleven/lærlingen (Haaland & Nilsen, 2023). Problembasert Læring (PBL) har vokst frem som en transformasjonsmetode innen yrkesfaglig opplæring, og tilbyr et dynamisk alternativ til tradisjonelle metoder. Ved å plassere virkelighetsnære utfordringer i kjernen av læringsopplevelsen, engasjerer PBL elevene og lærlingene i aktiv problemløsning. Nederst på denne siden har lagt ved et par eksempler på hvordan jeg bruker PBL-metodikken med egne studenter.
PBL-modellen
Problembasert læring kan følge flere trinn for å strukturere opplæringen og undervisningsdesignet. McMaster-modellen er en mye brukt tilnærming til problembasert læring. De 7 trinnene bygger på master modellens grunntanke om å styre læringsaktivitetene i tråd med måter å resonnere og håndtere praktiske utfordringer på som yrkesutøvere anvender i praksis (Pettersen, 2017).
Refleksjon i profesjonsfellesskapet
Hvordan kan dette temaet tas i bruk ved din skole? Reflekter gjerne sammen med kollegaer om hvordan perspektivene kan bidra til å utvikle praksis og skape et mer inkluderende læringsmiljø. Du kan dele siden med knappene under.
- Hvordan kan vi bruke problembasert læring til å styrke elevenes forståelse av sammenhengen mellom teori og praksis i våre yrkesfag?
- Hvilke digitale verktøy og ressurser har vi tilgjengelig som kan støtte opp under en PBL-tilnærming i undervisningen – og hvordan kan vi bruke dem effektivt?
- Hvordan kan McMaster-modellen brukes som støtte for å strukturere PBL i vår egen undervisning, og hvordan kan vi tilpasse den til ulike elevgrupper og fagområder?
Eksempler på problembasert læring
Eksempel 1: Den spesialpedagogiske tiltakskjeden. Under kan du se et eksempel på hvordan jeg har tatt i bruk et case i undervisningen om den spesialpedagogiske tiltakskjeden . Her presenteres studentene for et problem som skal løses i samarbeid. De skal sammen reflektere over problemstillingene i caset og har selve undervisningen av faginnholdet tilgjengelig gjennom de digitale ressursene. I dette arbeidet har jeg som lærer mulighet til å be studentene forberede det faglige innholdet i forkant av undervisningen, etter prinsippene i 1.1.4 Omvendt undervisning, eller gjøre at i sanntid, slik vi går gjennom i 1.1.3 Blended learning. Oppgaven er presentert gjennom Thinglink.
Eksempel 2: Spesialpedagogisk kompetanse. Et annet eksempel er hentet fra studieemnene om spesialpedagogikk 2, hvor utfordringer i opplæringen skal ses både i individ- og system perspektiv, og veiledning og samarbeid med eksterne aktører er sentrale momenter. Caset under er konstruert slik at studentene kan benytte kompetansen de har opparbeidet seg gjennom hele utdanningsløpet og spesielt gjennom de to årene med videreutdanning i spesialpedagogikk. I dette eksempelet vises det ikke til spesifikk teori eller undervisningsvideoer, men studentene skal reflektere sammen og komme med praktiske løsninger på caset basert på kompetansen de har opparbeidet seg. Oppgaven er presentert gjennom padlet, og er basert på et opplegg av Inger Ulleberg.