Blended learning

Blended learning – en kombinasjon av digital og fysisk undervisning – åpner nye muligheter for yrkesfaglig opplæring. Når teori og praksis integreres gjennom digitale verktøy og fysiske læringsaktiviteter, kan elevene lære mer fleksibelt, samarbeide bedre og få økt mulighet til å anvende kunnskap i praksis. For læreren innebærer dette en ny dynamikk i planlegging og gjennomføring av undervisning, der læringsmål, teknologivalg og aktivitetstyper må tenkes sammen på nye måter. Blended learning kan også fremme tverrfaglighet, kollegialt samarbeid og profesjonell utvikling.

Hjem DEL REFERANSELISTE

Publisert: 15.12.2024

Oppdatert: 03.12.2025

Tid: 120 min

Dette kapittelet omhandler et didaktisk konsept og undervisningsform som gjerne kalles blended learning. I dette kapittelet skal vi forsøke å definere blended learning og dets hovedelementer. Hvordan kan man ta i bruk blended learning i yrkesfag opplæringen. Det er flere grunner til å introdusere blended learning i yrkesfag. Anvendelsen av teoretisk kunnskap til praktiske øvelser eller arbeidsoppgaver er en grunnleggende prinsipp i yrkesrettet opplæring, og ved blended learning kan man få muligheten til å vise og demonstrere samtidig som elevene kan få øvelse og samarbeide. Blended learning har en annen dynamikk som også krever en veldig annerledes planlegging (og gjennomføring) av leksjoner. Først og fremst er det nødvendig å tenke på hvilke læringsmål som kan oppnås med blended learning, hvordan leksjonene vil bli utformet, og hvordan aktivitetene vil bli planlagt, fordi dynamikken i læring i nettbaserte læringsmiljøer er veldig annerledes enn dynamikken i ansikt-til-ansikt-undervisning. Deretter bør lærerne tenke på teknologien som vil bli brukt for å oppnå målene i programmet. Det gir også muligheter for tverrfaglig integrasjon, kollegial læring, innovasjon og kreativitet i arbeidet deres og profesjonell utvikling.

Når det er riktig planlagt og gjennomtenkt implementert, kan blended learning ha mange fordeler både for skolene, yrkesfaglærerne og elevene. Det lar elevene lære i sitt eget tempo, planlegge sin læring, utvikle kritisk tenkning, lære hvordan de skal lære, arbeide med prosjekter, lære i samarbeid og utvikle digitale ferdigheter. Blended learning kan også knyttes til en mer effektiv utnyttelse av klasserommet. Denne tilnærmingen legger til rette for utveksling av kunnskap og erfaring mellom skoler, bedrifter og industrier. I den overordnede delen av læreplanverket heter det

«Ved å bruke varierte læringsarenaer kan skolen gi elevene praktiske og livsnære erfaringer som fremmer motivasjon og innsikt. Lokalmiljøets og samfunnets engasjement kan bidra positivt til skolens og elevenes utvikling. Ulike former for lokalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid forankrer elevenes læring i aktuelle spørsmål. Kunnskapsutveksling med mennesker i alle aldre og fra ulike steder i verden gir elevene perspektiver på egen læring, danning og identitet og viser verdien av samarbeid på tvers av språklige, politiske og kulturelle grenser».

(Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 14)

Ved blended learning får man altså muligheten til å utforske og invitere ulike bedrifter og industrier inn i opplæringen. Elevene våre kan da dra nytte av økt relevant arbeidserfaring og kunnskap gjennom denne formen for læring.

Ved denne tilnærmingen får elevene kontrollere både hvilken tid de bruker på faget, hvor de fysisk er når de lærer og progresjonen i læringen (Villalba et al., 2018). En av gevinstene med digitale undervisningsopplegg eller digital forelesning; elevene eller lærlingene får muligheten til å se opplæringen flere ganger. Det å kunne spole tilbake og kunne stoppe opp for å ta notater blir også trukket frem som en fordel med video- og/eller lydundervisning (Pettersen, 2017). Blended learning kan altså være en metodikk som gir oss muligheten til å kombinere direkte instruksjon, demonstrering og veiledning av elevene individuelt eller i grupper. Dermed handler ikke blended learning bare om bruk av spesifikke digitale verktøy, men også om utviklingen av elevenes digitale kompetanse og fleksible læringsmåter. Dette kan også bidra til økt bevissthet om livslang læring og også forberede elevene på utfordringene de vil møte i yrkeslivet.

På denne siden. kan du finne mye nyttig informasjon om hvordan du kan implementere bleneded learning i undervisningen og ulike modeller i dette arbeidet, blant annet gjennom 1.1.5 Omvendt undervisning.

Refleksjon i profesjonsfellesskapet

Hvordan kan dette temaet tas i bruk ved din skole? Reflekter gjerne sammen med kollegaer om hvordan perspektivene kan bidra til å utvikle praksis og skape et mer inkluderende læringsmiljø. Du kan dele siden med knappene under.

Hvordan kan vi bruke blended learning til å styrke sammenhengen mellom teori og praksis opplæringen – uten at teknologien blir et mål i seg selv?
Hvordan kan vi sikre at blended learning fremmer elevmedvirkning, kritisk tenkning og selvregulert læring – og ikke bare øker skjermtid og kompleksitet?

Referanseliste

Buhl-Wiggers, J., Kjærgaard, A., & Munk, K. (2022). A scoping review of experimental evidence on face-to-face components of blended learning in higher education. Studies in Higher Education, 1-23. https://doi.org/10.1080/03075079.2022.2123911

‍Christensen, C. M., Horn, M. B., & Staker, H. (2013). Is K-12 Blended Learning Disruptive? An introduction of the theory of hybrids. Hentet fra: http://www.christenseninstitute.org/wp-content/uploads/2013/05/Is-K-12-Blended-Learning-Disruptive.pdf

‍Dziuban, C. D., A. G. Picciano, C. R. Graham, and P. D. Moskal. (2016). Conducting Research in Online and Blended Learning Environments: New Pedagogical Frontiers. Routledge.

Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.

Lillejord, S., Børte, K., Nesje, K., & Ruud, E. (2018). Learning and teaching with technology in higher education – a systematic review. Knowledge Centre for Education. https://www.uis.no/nb/kunnskapssenter-for-utdanning/ressurser/learning-and-teaching-with-technology-in-higher-education

‍Løvskar, T. (2019). Skolen i det digitale samfunnet. Fagbokforlaget.

Pettersen, R. C. (2017). Problembasert læring for studenter og lærere: Introduksjon til PBL og studentaktive læringsformer (3. utg.). Universitetsforlaget.

Powell, A., Watson, J., Staley, P., Patrick, S., Horn, M., Fetzer, L., Hibbard, L., Oglesby, J. & Verma, S. (2015). Blending Learning. The Evolution of Online and Face-to-Face Education from 2008–2015. International. Association for K–12 Online Learning (iNACOL). Hentet fra: https://www.inacol.org/resource/blending-learning-the-evolution-of-online-and-face-to-faceeducation-from-2008-2015/

‍Villalba, M. T, Castilla, G. & Redondo, S. (2018). Factors with Influence on the Adoption of the Flipped Classroom Model in Technical and Vocational Education. Journal of information technology education, 17, 441-469. https://doi.org/10.28945/4121