Pedagogisk systemarbeid

En systemteoretisk tilnærming til pedagogisk utviklingsarbeid setter læreren i sentrum av et komplekst nettverk av relasjoner og påvirkningsfaktorer. Læreren står ikke alene i arbeidet med å forbedre elevenes læringsmiljø; i tett samarbeid med Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) kan utfordringer knyttet til både sosial utvikling og faglig læring bli identifisert og møtt gjennom målrettede endringer. Ved å se skolen som et dynamisk, sosialt system der ulike aktører og strukturer er gjensidig avhengige, åpnes det for en helhetlig forståelse av hvordan betingelsene i opplæringen kan tilpasses for å sikre et kvalitativt bedre læringsutbytte for alle elever og lærlinger.

HJEM DEL REFERANSELISTE

Publisert: 11.12.2024

Oppdatert: 02.03.2026

Tid: 40 min

Det pedagogiske støttesystemet har som mål å bidra til en kvalitativt bedre opplæring og et bedre læringsutbytte for alle elever og lærlinger i skolen. Systemteori er en fellesbetegnelse for flere teorier som vektlegger at vi til enhver tid er i interaksjon med og i ulike sosiale systemer (Nordahl & Overland, 2021). Å forstå skolen som et sosialt system innebærer også å anerkjenne kompleksiteten i skolen som organisasjon og i den pedagogiske praksisen. Systemteoretisk tilnærming innebærer altså at dersom det foreligger en utfordring knyttet til sosial utvikling eller faglig læring må de betingelsene som opprettholder utfordringen endres.

Dette er også nært beslektet med pedagogisk analyse.

Lærerens støttesystemer

Lærerne i skolen har flere aktører man kan støtte seg på i utviklingsarbeid og i oppfølging av elevene.

Samarbeid med PPT

Endrings- og utviklingsarbeid i skolene og opplæringsinstitusjonene handler om samarbeid, både mellom skolens ansatte og også med eksterne aktører som pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). I videoen under kan du lære mer om dette samarbeidet og hvordan de ulike aktørene i og rundt skolen er med på å utvikle organisasjonen og den pedagogiske praksisen.

Ansvarsområder

I lovverket fremgår det at PPT skal samarbeide med og støtte skolene i det forebyggende arbeidet. Legg særlig merke til vektingen i lovteksten, der det understrekes at PPT skal støtte og veilede skolene, samt bidra til kompetanse- og organisasjonsutvikling. Sakkyndighetsarbeid knyttet til enkeltelever er en avgjørende og lovpålagt oppgave, men dette utgjør bare én del av PPTs samlede mandat. Tjenesten skal også bistå skolene i utviklingen av gode, inkluderende og tilpassede pedagogiske tilbud for alle elever.

Dette henger sammen med at gode pedagogiske tiltak i mange tilfeller er tilstrekkelige for å møte elevers behov. Det er derfor ikke nødvendigvis slik at alle barn eller elever pedagogene er bekymret for, har behov for individuelt tilrettelagt opplæring. I stortingsmeldingen Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap fremheves kvaliteten i det ordinære opplæringstilbudet som avgjørende for å redusere behovet for særskilte tiltak. Det understrekes at styrking av det allmennpedagogiske tilbudet kan bidra til mindre behov for individuelle tiltak, samtidig som høy kvalitet i det spesialpedagogiske arbeidet er avgjørende for elevers læring og utvikling (Meld. St. 6 (2019–2020), s. 11). Arbeidet med å prøve ut tiltak innenfor rammen av den tilpassede opplæringen, og prosessen frem mot en eventuell henvisning og individuelt tilrettelagt opplæring, er nærmere beskrevet på siden om Kartleggingshjulet.

«Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal samarbeide med og støtte skolane i det førebyggjande arbeidet for å gi eit inkluderande opplæringstilbod til elevar som kan ha behov for tilrettelegging av opplæringa. Tenesta skal
Der lova eller forskrift til lova krev sakkunnig vurdering, er det den pedagogisk-psykologiske tenesta som skal utarbeide vurderinga.

støtte og rettleie skolane i å greie ut behov for tilrettelegging av opplæringa og i å setje inn tiltak så tidleg som mogleg når det trengst
hjelpe til med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling slik at opplæringstilbodet blir så inkluderande og godt tilrettelagt som mogleg

Der lova eller forskrift til lova krev sakkunnig vurdering, er det den pedagogisk-psykologiske tenesta som skal utarbeide vurderinga».

(Opplæringsloven, 2023, § 11-3)

Likevel ser vi at på spørsmål om skolen har fått hjelp av PPT til organisasjonsutvikling og kompetanseheving, er ledere delt i sin respons. På de minste skolene svarer kun 46% av lederne at de har fått hjelp av PPT til kompetanseheving og organisasjonsutvikling, mens andelen er høyere på de store og mellomstore skolene.

Liten skole (142)

Mellomstor skole (207)

Stor skole (137)

Oslo og Akershus (79)

Østlandet (133)

Sør- og Vestlandet (166)

Midt og Nord-Norge (108)

Alle grunnskoler (486)

Nei

(Waagene et al., 2017, s. 88)

Modellen under illustrerer den spesialpedagogiske tiltakskjeden og ansvarsområdene til de ulike aktørene i prosessen. Bildet oppsummerer det som kommer frem i veilederen til den spesialpedagogiske tiltakskjeden (Udir, 2024) og i kapittel 11 i opplæringsloven (2023).

Samlet sett understreker modellen og lovverket at arbeidet med tilrettelegging og inkludering først og fremst er et felles ansvar, der barnehager og skoler har et tydelig handlingsrom og ansvar for pedagogisk praksis, mens PPT skal fungere som en faglig støtte og utviklingspartner i arbeidet.

Referanseliste

Fasting, R. B. (2018). Kultur for endring og organisasjonsutvikling. I R. B. Fasting (Red.), Pedagogisk systemarbeid: Endringsarbeid og organisasjonsutvikling i skolen og PP-tjenesten (s. 45-61). Cappelen damm akademisk.

Fasting, R. B. & Sundar, P. R. (2018a). Introduksjon. I R. B. Fasting (Red.), Pedagogisk systemarbeid: Endringsarbeid og organisasjonsutvikling i skolen og PP-tjenesten (s. 15-26). Cappelen damm akademisk.

Fasting, R. B. & Sundar, P. R. (2018b). PP-tjenesten og kompetanse- og organisasjonsutvikling i skolen. I R. B. Fasting (Red.), Pedagogisk systemarbeid: Endringsarbeid og organisasjonsutvikling i skolen og PP-tjenesten (s. 27-44). Cappelen damm akademisk.

Forvaltningsloven. (1967). Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) (LOV-1967-02-10). Justis- og beredskapsdepartementet. https://lovdata.no/lov/1967-02-10

Meld. St. 6 (2019-2020). Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Kunnskapsdepartementet https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-6-20192020/id2677025/?ch=1

‍Meld. St. 18 (2010-2011). Læring og fellesskap - Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov. Kunnskapsdepartementet https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-18-20102011/id639487/?ch=1

‍Nordahl, T. & Overland, T. (2021). Tilpasset opplæring og inkluderende støttesystemer: Høyt læringsutbytte for alle elever. Gyldendal.

Opplæringslova. (2023). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (LOV-2023-06-09-30). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-06-09-30

‍Samuelsen, A. S. & Bargel, H. L. (2018). Individet i et systemperspektiv, sakkyndighetsarbeid i PPT. Psykologi i kommunen, 53(2). https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2596291/Samuelsen-Bargel-individet.pdf?sequence=4&isAllowed=y

‍Skogen, K. (2004). Innovasjon i skolen: Kvalitetsutvikling og kompetanseheving. Universitetsforlaget.

Utdanningsdirektoratet. (2024). Veileder for tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging. https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/skole-og-opplaring/veileder-for-tilpasset-opplaring-og-individuell-tilrettelegging/‍

Utdanningsdirektoratet. (2022, 07. juli). Kvalitetskriterium i PP-tenesta. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/spesialpedagogikk/pp-tjenesten/kvalitetskriterium-i-pp-tenesta/#a180064

Waagene, E., Larsen, E., Vaagland, K., & Federici, R. A. (2017). Spørsmål til Skole-Norge høsten 2017. Analyser og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoler og skoleeiere (No. 2017/31). NIFU.