Pedagogisk systemarbeid
En systemteoretisk tilnærming til pedagogisk utviklingsarbeid setter læreren i sentrum av et komplekst nettverk av relasjoner og påvirkningsfaktorer. Læreren står ikke alene i arbeidet med å forbedre elevenes læringsmiljø; i tett samarbeid med Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) kan utfordringer knyttet til både sosial utvikling og faglig læring bli identifisert og møtt gjennom målrettede endringer. Ved å se skolen som et dynamisk, sosialt system der ulike aktører og strukturer er gjensidig avhengige, åpnes det for en helhetlig forståelse av hvordan betingelsene i opplæringen kan tilpasses for å sikre et kvalitativt bedre læringsutbytte for alle elever og lærlinger.
Det pedagogiske støttesystemet har som mål å bidra til en kvalitativt bedre opplæring og et bedre læringsutbytte for alle elever og lærlinger i skolen. Systemteori er en fellesbetegnelse for flere teorier som vektlegger at vi til enhver tid er i interaksjon med og i ulike sosiale systemer (Nordahl & Overland, 2021). Å forstå skolen som et sosialt system innebærer også å anerkjenne kompleksiteten i skolen som organisasjon og i den pedagogiske praksisen. Systemteoretisk tilnærming innebærer altså at dersom det foreligger en utfordring knyttet til sosial utvikling eller faglig læring må de betingelsene som opprettholder utfordringen endres.
Dette er også nært beslektet med pedagogisk analyse.
Lærerens støttesystemer
Lærerne i skolen har flere aktører man kan støtte seg på i utviklingsarbeid og i oppfølging av elevene.
Samarbeid med PPT
Endrings- og utviklingsarbeid i skolene og opplæringsinstitusjonene handler om samarbeid, både mellom skolens ansatte og også med eksterne aktører som pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). I videoen under kan du lære mer om dette samarbeidet og hvordan de ulike aktørene i og rundt skolen er med på å utvikle organisasjonen og den pedagogiske praksisen.
Du kan også lære mer om dette på siden Kartleggingshjulet.
Ansvarsområder
Legg da spesielt merke til vektingen hvor det fremkommer at PPT sin primæroppgave er å bistå med kompetanse- og organisasjonsutvikling. Sakkyndighetsarbeidet knyttet til enkeltelever er en viktig oppgave, men PPT skal også hjelpe skolene med å utvikle gode pedagogiske tilbud til alle elever. I henhold til forvaltningsloven har PPT en saksbehandlingstid på tre måneder.
Modellen under illustrerer den spesialpedagogiske tiltakskjeden og ansvarsområdene til de ulike aktørene i prosessen. Bildet oppsummerer det som kommer frem i veilederen til den spesialpedagogiske tiltakskjeden og i kapittel 11 i opplæringsloven. I opplæringsloven § 11-13, som det er lenket til under, heter det blant annet:
Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal samarbeide med og støtte skolane i det førebyggjande arbeidet for å gi eit inkluderande opplæringstilbod til elevar som kan ha behov for tilrettelegging av opplæringa. Tenesta skal
Der lova eller forskrift til lova krev sakkunnig vurdering, er det den pedagogisk-psykologiske tenesta som skal utarbeide vurderinga.
Der lova eller forskrift til lova krev sakkunnig vurdering, er det den pedagogisk-psykologiske tenesta som skal utarbeide vurderinga.
- støtte og rettleie skolane i å greie ut behov for tilrettelegging av opplæringa og i å setje inn tiltak så tidleg som mogleg når det trengst
- hjelpe til med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling slik at opplæringstilbodet blir så inkluderande og godt tilrettelagt som mogleg
Der lova eller forskrift til lova krev sakkunnig vurdering, er det den pedagogisk-psykologiske tenesta som skal utarbeide vurderinga.
Referanseliste
Fasting, R. B. (2018). Kultur for endring og organisasjonsutvikling. I R. B. Fasting (Red.), Pedagogisk systemarbeid: Endringsarbeid og organisasjonsutvikling i skolen og PP-tjenesten (s. 45-61). Cappelen damm akademisk.
Fasting, R. B. & Sundar, P. R. (2018a). Introduksjon. I R. B. Fasting (Red.), Pedagogisk systemarbeid: Endringsarbeid og organisasjonsutvikling i skolen og PP-tjenesten (s. 15-26). Cappelen damm akademisk.
Fasting, R. B. & Sundar, P. R. (2018b). PP-tjenesten og kompetanse- og organisasjonsutvikling i skolen. I R. B. Fasting (Red.), Pedagogisk systemarbeid: Endringsarbeid og organisasjonsutvikling i skolen og PP-tjenesten (s. 27-44). Cappelen damm akademisk.
Meld. St. 6 (2019-2020). Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Kunnskapsdepartementet https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-6-20192020/id2677025/?ch=1Links to an external site.
Meld. St. 18 (2010-2011). Læring og fellesskap - Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov. Kunnskapsdepartementet https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-18-20102011/id639487/?ch=1Links to an external site.
Nordahl, T. & Overland, T. (2021). Tilpasset opplæring og inkluderende støttesystemer: Høyt læringsutbytte for alle elever. Gyldendal.
Opplæringslova. (2023). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (LOV-2023-06-09-30). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-06-09-30
Samuelsen, A. S. & Bargel, H. L. (2018). Individet i et systemperspektiv, sakkyndighetsarbeid i PPT. Psykologi i kommunen, 53(2). https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2596291/Samuelsen-Bargel-individet.pdf?sequence=4&isAllowed=yLinks to an external site.
Skogen, K. (2004). Innovasjon i skolen: Kvalitetsutvikling og kompetanseheving. Universitetsforlaget.
Utdanningsdirektoratet. (2024). Veileder for tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging. https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/skole-og-opplaring/veileder-for-tilpasset-opplaring-og-individuell-tilrettelegging/
Utdanningsdirektoratet. (2022, 07. juli). Kvalitetskriterium i PP-tenesta. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/spesialpedagogikk/pp-tjenesten/kvalitetskriterium-i-pp-tenesta/#a180064Links to an external site.
Fasting, R. B. & Sundar, P. R. (2018a). Introduksjon. I R. B. Fasting (Red.), Pedagogisk systemarbeid: Endringsarbeid og organisasjonsutvikling i skolen og PP-tjenesten (s. 15-26). Cappelen damm akademisk.
Fasting, R. B. & Sundar, P. R. (2018b). PP-tjenesten og kompetanse- og organisasjonsutvikling i skolen. I R. B. Fasting (Red.), Pedagogisk systemarbeid: Endringsarbeid og organisasjonsutvikling i skolen og PP-tjenesten (s. 27-44). Cappelen damm akademisk.
Meld. St. 6 (2019-2020). Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Kunnskapsdepartementet https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-6-20192020/id2677025/?ch=1Links to an external site.
Meld. St. 18 (2010-2011). Læring og fellesskap - Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov. Kunnskapsdepartementet https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-18-20102011/id639487/?ch=1Links to an external site.
Nordahl, T. & Overland, T. (2021). Tilpasset opplæring og inkluderende støttesystemer: Høyt læringsutbytte for alle elever. Gyldendal.
Opplæringslova. (2023). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (LOV-2023-06-09-30). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-06-09-30
Samuelsen, A. S. & Bargel, H. L. (2018). Individet i et systemperspektiv, sakkyndighetsarbeid i PPT. Psykologi i kommunen, 53(2). https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2596291/Samuelsen-Bargel-individet.pdf?sequence=4&isAllowed=yLinks to an external site.
Skogen, K. (2004). Innovasjon i skolen: Kvalitetsutvikling og kompetanseheving. Universitetsforlaget.
Utdanningsdirektoratet. (2024). Veileder for tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging. https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/skole-og-opplaring/veileder-for-tilpasset-opplaring-og-individuell-tilrettelegging/
Utdanningsdirektoratet. (2022, 07. juli). Kvalitetskriterium i PP-tenesta. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/spesialpedagogikk/pp-tjenesten/kvalitetskriterium-i-pp-tenesta/#a180064Links to an external site.