Kartleggingshjulet

Kartleggingshjulet er utviklet for å systematisere prosessen fra bekymring til en eventuell sakkyndig vurdering fra pedagogisk psykologisk tjeneste. Men også for å synliggjøre hvordan skolen og PPT skal samarbeide om kartlegging og tilrettelegging, både innenfor individuell tilrettelegging og tilpasset opplæring.
HJEMDELREFERANSELISTE
Publisert: 25.11.2024
Oppdatert: 26.11.2025
Tid: 30 min
Kartlegging er et sentralt element i den spesialpedagogiske tiltakskjeden. Tiltakskjeden er en  prosess som skal sikre elevene tilstrekkelig tilrettelegging basert på individuelle behov. For lærere og ansatte i opplæringsarenaer er kartlegging og utprøving av tiltak en viktig del av hverdagen og utviklingsarbeidet i organisasjonen. Den spesialpedagogiske tiltakskjeden er blant annet utarbeidet for å synliggjøre samarbeidet mellom skole og pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), og viser prosessen fra skolen/bhg mottar en bekymring om at en elev ikke tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
Kartleggingshjulet synliggjør prosessen fra mottatt bekymring frem til en eventuell sakkyndig vurdering fra PPT foreligger, og skolen kan iverksette spesialpedagogiske tiltak. Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet med sikte på å gi eleven tilfredsstillende utbytte før det blir utarbeidet en eventuell sakkunnig vurdering. I hele denne prosessen skal eleven selv og foresatte involveres.
Opplæringloven (2023) har konkretisert skolene sitt ansvar for å følge med på utviklingen til elevene, og melde fra til rektor ved bekymring. I § 11-2 heter det
Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at lærarane følgjer med på utviklinga til elevane og melder frå til rektor dersom det er tvil om at ein elev har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Om det må til, skal skolen setje i verk eigna tiltak, jf. §§ 11-1 og 11-3.
Skolen skal vurdere om tiltaka er nok til å gi eleven eit tilfredsstillande utbytte av opplæringa, eller om eleven kan trenge individuell tilrettelegging etter reglane i §§ 11-4, 11-5 og 11-6.
(Opplæringsloven, 2023, § 11-2)
Altså er skolene pliktige å iverksette tiltak innenfor den tilpassede opplæringen før man eventuelt henviser til PPT for en videre utredning. Det betyr også at skolene må kartlegge og få innsyn i elevens funksjonsnivå, interesser og styrker for å kunne finne egnede tiltak. Eleven eller elevens foresatte kan kreve at skolen gjør de undersøkelsene som er nødvendige for å finne ut om eleven har behov for individuelt tilrettelagt opplæring, og eventuelt hvilken opplæring eleven har behov for. For spesialpedagogen eller læreren i skolen vil den første halvdelen av kartleggingshjulet være mest relevant. Første halvdel viser hvordan skolen skal gå frem fra man mottar en bekymring om en elev frem til man eventuelt skal skrive en pedagogisk rapport og henvise til PPT.
Last ned modellen her
Refleksjonsspørsmål
Hvordan arbeider din skole eller barnehage med disse prosessene?
Hvem er det som har ansvaret for kartleggingen, og er dette satt i system?
I hvilken grad opplever du at kartleggingsarbeidet fører til endring av praksis og tiltak i din organisasjon?

Kartleggingshjulet som utviklingsprosess

Kartleggingshjulet det er vist til over innbefatter hele prosessen fra bekymring til eventuelt vedtak om individuell tilrettelegging og viser hvordan skolen og PPT skal arbeide for å strømlinjeforme prosessen. For skolene sin del kan prosessen fremstilles slik. Trykk også på knappene i bildet da det står en forklarende tekst for hvert punkt.

Refleksjon i profesjonsfellesskapet

Hvordan kan dette temaet tas i bruk ved din skole eller barnehage? Reflekter gjerne sammen i profesjonsfellesskapet om hvordan perspektivene kan bidra til å utvikle praksis og skape et mer inkluderende læringsmiljø. Du kan dele siden med knappene under.
  • Har vi et tilfredsstillende system for å fange opp elever som kan ha behov for tilrettelegginger?
  • Hvordan kan kartleggingshjulet implementeres på vår skole?

Referanseliste

Hesselberg, F., & Tetzchner, S. V. (2016). Pedagogisk-psykologisk arbeid. Gyldendal akademisk.

Klem, M., & Hagtvet, B. E. (2019). Kartlegging i spesialpedagogisk praksis. I E. Befring, K.-A. B. Næss, & R. Tangen (Red.), Spesialpedagogikk (6. utg., s. 153–167). Cappelen damm akademisk.

Knudsmoen, H., Forfang, H. & Nordahl, T. (2015). «Med rom for alle» - Kvalitetssikring av spesialundervisning i Lillehammerskolen. Spesialpedagogikk 15 (3)

Knudsmoen, H., Mæland, E. N. & Løken, G. (2018). Pedagogisk systemarbeid ved bruk av pedagogisk analyse. I R. B. Fasting (Red.). Pedagogisk systemarbeid - Endringsarbeid og organisasjonsutvikling i skolen og PP-Tjenesten (s. 119 - 132). Cappelen damm

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del—Verdier og prinsipper for grunnopplæringen (Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon). Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/

‍Mitchell, D., & Sutherland, D. (2020). What really works in special and inclusive education: Using evidence-based teaching strategies (3. utg.). Routledge.

Ogden, T. (2022). Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge (2. utg.). Gyldendal.

Opplæringslova. (2023). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (LOV-2023-06-09-30). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-06-09-30‍

Utdanningsdirektoratet. (2024). Veileder for tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging. https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/skole-og-opplaring/veileder-for-tilpasset-opplaring-og-individuell-tilrettelegging/