kartlegging i pedagogisk praksis

Som pedagoger har vi et spesielt ansvar for Ă„ ivareta barnas og elevenes lĂŠring, utvikling og rettigheter. Kartlegging er selve fundamentet i spesialpedagogisk arbeid. Det handler ikke bare om Ă„ samle informasjon, men om Ă„ forstĂ„ barn og elevers behov, ressurser og utviklingsmuligheter. Gjennom systematiske prosesser kan vi identifisere utfordringer, tilrettelegge opplĂŠringen og fĂžlge opp med tiltak som virker. God kartlegging er helhetlig – den ser bĂ„de individet, systemet og barnets egne perspektiver – og den krever profesjonell kompetanse og etisk bevissthet.
HJEMDELREFERANSELISTE
Publisert: 24.09.2024
Oppdatert: 22.10.2025
Tid: 40 min
Kartlegging er et begrep som fÄr stadig stÞrre plass i skole og barnehage, og i det offentlige ordskifte. Barn og elever skal kartlegges og mÄles i alle fag, med begrunnelse i at man skal tilrettelegge for den enkelte og finne frem til egnede tiltak. Kartlegging har, enten vi liker det eller ikke, blitt en del av norske barns oppvekst. I mange tilfeller velger ikke barn eller elever dette selv. Samtidig er dette ogsÄ en rett de har; Ä bli vurdert for Ä kunne utvikle seg og styrke sine forutsetninger for Ä lÊre. KontaktlÊrer har en forpliktelse til Ä gi elevene underveisvurderinger. Godt kartleggingsarbeid kan sammenlignes med en vitenskapelig undersÞkelse. Begge sÞker Ä belyse problemstillinger eller spÞrsmÄl, og handler om Ä formulere hypoteser, prÞve ut disse og modifisere problemforstÄelsen og konklusjoner. Men god og omfattende kartlegging har liten verdi hvis det ikke fÞlges opp med tiltak som er tilpasset detaljnivÄet i kartleggingen/utredningen.
Ordskyen under illustrerer hva studenter i spesialpedagogikk forbinder med begrepet "Kartlegging". Du bidrar til ordskyen ved Ä trykke pÄ denne lenken. eller gÄ til menti.com og skrive inn koden under. Dette er ment som en slags aktivering av forkunnskaper til tematikken og for Ä undersÞke hvilke konnotasjoner man har til begrepet.

Kartlegging

Kartlegging handler ikke bare om Ă„ samle informasjon – det er selve grunnlaget for Ă„ forstĂ„ barns behov og legge til rette for lĂŠring og utvikling. I denne videoen ser vi pĂ„ formĂ„let med kartlegging, hvorfor den er sĂ„ viktig, og hvordan vi kan forstĂ„ den pĂ„ flere nivĂ„er: individ, system og aktĂžr. I videoforelesningen lĂžftes ogsĂ„ betydningen av helhetlig kartlegging frem – Ă„ se bĂ„de styrker og utfordringer, og Ă„ forstĂ„ barnets utvikling i lys av hele situasjonen rundt.

Kartleggingens fire pilarer

Spesialpedagogisk kartlegging bÞr alltid bygge pÄ mer enn én tilnÊrming eller metode. Kartleggingsmetodene komplimenterer hverandre og mÄ ses i sammenheng. De gir oss ogsÄ et bredere bilde og forstÄelse for situasjonen man undersÞker. Dersom informasjonen man fÄr gjennom de ulike metodene ikke stemmer overens, mÄ man undersÞke hvorfor. Dette er ogsÄ en god datakilde da det kan peke mot at en av kildene ikke er til Ä stole pÄ.
I henhold til kartleggingskompetansen er det viktig Ä kunne vurdere resultatene av kartleggingen i et helhetlig situasjonsbilde. Dette handler ogsÄ om Ä innhente informasjon fra pÄ et mangfoldig grunnlag. Ideelt sett bÞr man bruke flere metoder og flere informanter fra flere miljÞer. Informasjonen hentes da fra flere kartleggingsmetoder med ulikt fokus, fra flere informanter og fra flere miljÞer (Ogden, 2022).  
Siden alle kartleggingsmetoder har sine sterke og svake sider, har man blitt oppmerksomme pÄ at skjevheter kan oppstÄ. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig Ä beherske metodene, man mÄ ogsÄ kunne vurdere metoden og ha kunnskap og erfaring med benytte seg av dem. PÄ Feilkilder i kartlegging og observasjon kan du lese mer om hva man mÄ vÊre oppmerksom pÄ i spesialpedagogisk kartlegging.

Kartleggingskompetanse

Det er ogsÄ viktig her Ä se pÄ kartlegging i et profesjonsperspektiv. Kompetanse innen kartlegging er sentralt grunnlag for vÄr virksomhet som lÊrer eller spesialpedagog. Ved god kartleggingskompetanse kan man se pÄ lÊreren som en slags forsker som undersÞker og kartlegger sin egen virksomhet og elevenes fungering. I dette perspektivet har lÊreren ikke bare kunnskap om hva og hvordan, men ogsÄ hvorfor. Denne kompetansen er med pÄ Ä skille spesialpedagoger og lÊrere fra assistenter og andre lÊrere i skolen.
God kartlegging handler ikke bare om metoder og verktĂžy, men om faglig dĂžmmekraft og etisk ansvar. I denne videoen ser vi nĂŠrmere pĂ„ hva kartleggingskompetanse innebĂŠrer: Ă„ bruke metoder kritisk, tolke funn i lys av helhet, kommunisere balansert og fĂžlge opp med tiltak som virker.Vi diskuterer ogsĂ„ profesjonsetiske hensyn som medvirkning, personvern og profesjonelt ansvar – og hvorfor kartlegging alltid krever bĂ„de kunnskap og klokskap.
Du kan ogsÄ lÊre mer om taushetsplikt og personvern pÄ taushetsplikt og personvern

Refleksjon i profesjonsfellesskapet

Hvordan kan dette temaet tas i bruk ved din skole eller barnehage? Reflekter gjerne sammen med kollegaer om hvordan perspektivene kan bidra til Ă„ utvikle praksis og skape et mer inkluderende lĂŠringsmiljĂž. Du kan dele siden med knappene under.
  • I hvilken grad kartlegger vi barna eller elevenes sterke sider, og hva hen liker Ă„ jobbe med?
  • Hvordan kan vi bruke dynamisk kartlegging for Ă„ stĂžtte barna og elevene i lĂŠring og utvikling?

Referanseliste

 Arnesen, A., Braeken, J., Ogden, T., & Melby-LervĂ„g, M. (2019). Assessing Children’s Social Functioning and Reading Proficiency: A Systematic Review of the Quality of Educational Assessment Instruments Used in Norwegian Elementary Schools. Scandinavian Journal of Educational Research, 63(3), 465–490. https://doi.org/10.1080/00313831.2017.1420685    

Barnehageloven. (2005). Lov om barnehager (LOV-2005-06-17-64). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64

Buli-Holmberg, J., & Ekeberg, T. R. (2016). Likeverdig og tilpasset opplĂŠring i en skole for alle (2. utg.). Universitetsforlaget.

Drugli, M. B. (2013). Atferdsvansker hos barn evidensbasert kunnskap og praksis. Cappelen Damm akademisk.

Forvaltningsloven. (1967). Lov om behandlingsmÄten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) (LOV-1967-02-10). Justis- og beredskapsdepartementet. https://lovdata.no/lov/1967-02-10

Hesselberg, F., & Tetzchner, S. V. (2016). Pedagogisk-psykologisk arbeid. Gyldendal akademisk.

Klem, M., & Hagtvet, B. E. (2019). Kartlegging i spesialpedagogisk praksis. I E. Befring, K.-A. B. Néss, & R. Tangen (Red.), Spesialpedagogikk (6. utg., s. 153–167). Cappelen damm akademisk.

Klem, M., & Hagtvet, B. E. (2025). Spesialpedagogisk kartlegging. I E. Befring & K.-A. B. Néss (Red.), Spesialpedagogikk (7. utg., s. 187–205). Cappelen Damm Akademisk.

Kunnskapsdepartementet. (2017a). Overordnet del—Verdier og prinsipper for grunnoppléringen (Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon). Léreplanverket for Kunnskapslþftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/

Kunnskapsdepartementet. (2017b). Rammeplan for barnehagen Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir. https://www.udir.no/contentassets/5d0f4d947b244cfe90be8e6d475ba1b4/rammeplan-for-barnehagen---bokmal-pdf.pdf

Lidz, C. S. (1995). Dynamic Assessment and the Legacy of L.S. Vygotsky. School Psychology International, 16(2), 143–153. https://doi.org/10.1177/0143034395162005

Nordahl, T., & Overland, T. (2021). Tilpasset opplĂŠring og inkluderende stĂžttesystemer: HĂžyt lĂŠringsutbytte for alle elever. Gyldendal.

OpplÊringslova. (2023). Lov om grunnskoleopplÊringa og den vidaregÄande opplÊringa (LOV-2023-06-09-30). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-06-09-30

Vogt, A. (2014a). Kartlegging – fremgangsmĂ„ter og verktĂžy. I V. D. Nilsen (Red.), Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen (s. 78–98). Cappelen damm.

Vogt, A. (2014b). Kartlegging—Prinsipper og metodisk grunnlag. I V. D. Nilsen (Red.), Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen (s. 55–77). Cappelen damm.

Vogt, A. (2016). RĂ„dgivning i skole og barnehage: Mange muligheter for hjelp til barn og unge. Cappelen Damm akademisk.