kartlegging i pedagogisk praksis
Som pedagoger har vi et spesielt ansvar for å ivareta barnas og elevenes læring, utvikling og rettigheter. Kartlegging er selve fundamentet i spesialpedagogisk arbeid. Det handler ikke bare om å samle informasjon, men om å forstå barn og elevers behov, ressurser og utviklingsmuligheter. Gjennom systematiske prosesser kan vi identifisere utfordringer, tilrettelegge opplæringen og følge opp med tiltak som virker. God kartlegging er helhetlig – den ser både individet, systemet og barnets egne perspektiver – og den krever profesjonell kompetanse og etisk bevissthet.
Kartlegging er et begrep som får stadig større plass i skole og barnehage, og i det offentlige ordskifte. Barn og elever skal kartlegges og måles i alle fag, med begrunnelse i at man skal tilrettelegge for den enkelte og finne frem til egnede tiltak. Kartlegging har, enten vi liker det eller ikke, blitt en del av norske barns oppvekst. I mange tilfeller velger ikke barn eller elever dette selv. Samtidig er dette også en rett de har; å bli vurdert for å kunne utvikle seg og styrke sine forutsetninger for å lære. Kontaktlærer har en forpliktelse til å gi elevene underveisvurderinger. Godt kartleggingsarbeid kan sammenlignes med en vitenskapelig undersøkelse. Begge søker å belyse problemstillinger eller spørsmål, og handler om å formulere hypoteser, prøve ut disse og modifisere problemforståelsen og konklusjoner. Men god og omfattende kartlegging har liten verdi hvis det ikke følges opp med tiltak som er tilpasset detaljnivået i kartleggingen/utredningen.
Ordskyen under illustrerer hva studenter i spesialpedagogikk forbinder med begrepet "Kartlegging". Du bidrar til ordskyen ved å trykke på denne lenken. eller gå til menti.com og skrive inn koden under. Dette er ment som en slags aktivering av forkunnskaper til tematikken og for å undersøke hvilke konnotasjoner man har til begrepet.
Kartlegging
Kartlegging handler ikke bare om å samle informasjon – det er selve grunnlaget for å forstå barns behov og legge til rette for læring og utvikling. I denne videoen ser vi på formålet med kartlegging, hvorfor den er så viktig, og hvordan vi kan forstå den på flere nivåer: individ, system og aktør. I videoforelesningen løftes også betydningen av helhetlig kartlegging frem – å se både styrker og utfordringer, og å forstå barnets utvikling i lys av hele situasjonen rundt.
Kartleggingens fire pilarer
Spesialpedagogisk kartlegging bør alltid bygge på mer enn én tilnærming eller metode. Kartleggingsmetodene komplimenterer hverandre og må ses i sammenheng. De gir oss også et bredere bilde og forståelse for situasjonen man undersøker. Dersom informasjonen man får gjennom de ulike metodene ikke stemmer overens, må man undersøke hvorfor. Dette er også en god datakilde da det kan peke mot at en av kildene ikke er til å stole på.
I henhold til kartleggingskompetansen er det viktig å kunne vurdere resultatene av kartleggingen i et helhetlig situasjonsbilde. Dette handler også om å innhente informasjon fra på et mangfoldig grunnlag. Ideelt sett bør man bruke flere metoder og flere informanter fra flere miljøer. Informasjonen hentes da fra flere kartleggingsmetoder med ulikt fokus, fra flere informanter og fra flere miljøer (Ogden, 2022).
Siden alle kartleggingsmetoder har sine sterke og svake sider, har man blitt oppmerksomme på at skjevheter kan oppstå. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig å beherske metodene, man må også kunne vurdere metoden og ha kunnskap og erfaring med benytte seg av dem. På Feilkilder i kartlegging og observasjon kan du lese mer om hva man må være oppmerksom på i spesialpedagogisk kartlegging.
Kartleggingskompetanse
Det er også viktig her å se på kartlegging i et profesjonsperspektiv. Kompetanse innen kartlegging er sentralt grunnlag for vår virksomhet som lærer eller spesialpedagog. Ved god kartleggingskompetanse kan man se på læreren som en slags forsker som undersøker og kartlegger sin egen virksomhet og elevenes fungering. I dette perspektivet har læreren ikke bare kunnskap om hva og hvordan, men også hvorfor. Denne kompetansen er med på å skille spesialpedagoger og lærere fra assistenter og andre lærere i skolen.
God kartlegging handler ikke bare om metoder og verktøy, men om faglig dømmekraft og etisk ansvar. I denne videoen ser vi nærmere på hva kartleggingskompetanse innebærer: å bruke metoder kritisk, tolke funn i lys av helhet, kommunisere balansert og følge opp med tiltak som virker.Vi diskuterer også profesjonsetiske hensyn som medvirkning, personvern og profesjonelt ansvar – og hvorfor kartlegging alltid krever både kunnskap og klokskap.
Du kan også lære mer om taushetsplikt og personvern på taushetsplikt og personvern
Referanseliste
Arnesen, A., Braeken, J., Ogden, T., & Melby-Lervåg, M. (2019). Assessing Children’s Social Functioning and Reading Proficiency: A Systematic Review of the Quality of Educational Assessment Instruments Used in Norwegian Elementary Schools. Scandinavian Journal of Educational Research, 63(3), 465–490. https://doi.org/10.1080/00313831.2017.1420685
Barnehageloven. (2005). Lov om barnehager (LOV-2005-06-17-64). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64
Buli-Holmberg, J., & Ekeberg, T. R. (2016). Likeverdig og tilpasset opplæring i en skole for alle (2. utg.). Universitetsforlaget.
Drugli, M. B. (2013). Atferdsvansker hos barn evidensbasert kunnskap og praksis. Cappelen Damm akademisk.
Forvaltningsloven. (1967). Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) (LOV-1967-02-10). Justis- og beredskapsdepartementet. https://lovdata.no/lov/1967-02-10
Hesselberg, F., & Tetzchner, S. V. (2016). Pedagogisk-psykologisk arbeid. Gyldendal akademisk.
Klem, M., & Hagtvet, B. E. (2019). Kartlegging i spesialpedagogisk praksis. I E. Befring, K.-A. B. Næss, & R. Tangen (Red.), Spesialpedagogikk (6. utg., s. 153–167). Cappelen damm akademisk.
Klem, M., & Hagtvet, B. E. (2025). Spesialpedagogisk kartlegging. I E. Befring & K.-A. B. Næss (Red.), Spesialpedagogikk (7. utg., s. 187–205). Cappelen Damm Akademisk.
Kunnskapsdepartementet. (2017a). Overordnet del—Verdier og prinsipper for grunnopplæringen (Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon). Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/
Kunnskapsdepartementet. (2017b). Rammeplan for barnehagen Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir. https://www.udir.no/contentassets/5d0f4d947b244cfe90be8e6d475ba1b4/rammeplan-for-barnehagen---bokmal-pdf.pdf
Lidz, C. S. (1995). Dynamic Assessment and the Legacy of L.S. Vygotsky. School Psychology International, 16(2), 143–153. https://doi.org/10.1177/0143034395162005
Nordahl, T., & Overland, T. (2021). Tilpasset opplæring og inkluderende støttesystemer: Høyt læringsutbytte for alle elever. Gyldendal.
Opplæringslova. (2023). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (LOV-2023-06-09-30). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-06-09-30
Vogt, A. (2014a). Kartlegging – fremgangsmåter og verktøy. I V. D. Nilsen (Red.), Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen (s. 78–98). Cappelen damm.
Vogt, A. (2014b). Kartlegging—Prinsipper og metodisk grunnlag. I V. D. Nilsen (Red.), Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen (s. 55–77). Cappelen damm.
Vogt, A. (2016). Rådgivning i skole og barnehage: Mange muligheter for hjelp til barn og unge. Cappelen Damm akademisk.
Barnehageloven. (2005). Lov om barnehager (LOV-2005-06-17-64). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64
Buli-Holmberg, J., & Ekeberg, T. R. (2016). Likeverdig og tilpasset opplæring i en skole for alle (2. utg.). Universitetsforlaget.
Drugli, M. B. (2013). Atferdsvansker hos barn evidensbasert kunnskap og praksis. Cappelen Damm akademisk.
Forvaltningsloven. (1967). Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) (LOV-1967-02-10). Justis- og beredskapsdepartementet. https://lovdata.no/lov/1967-02-10
Hesselberg, F., & Tetzchner, S. V. (2016). Pedagogisk-psykologisk arbeid. Gyldendal akademisk.
Klem, M., & Hagtvet, B. E. (2019). Kartlegging i spesialpedagogisk praksis. I E. Befring, K.-A. B. Næss, & R. Tangen (Red.), Spesialpedagogikk (6. utg., s. 153–167). Cappelen damm akademisk.
Klem, M., & Hagtvet, B. E. (2025). Spesialpedagogisk kartlegging. I E. Befring & K.-A. B. Næss (Red.), Spesialpedagogikk (7. utg., s. 187–205). Cappelen Damm Akademisk.
Kunnskapsdepartementet. (2017a). Overordnet del—Verdier og prinsipper for grunnopplæringen (Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon). Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/
Kunnskapsdepartementet. (2017b). Rammeplan for barnehagen Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir. https://www.udir.no/contentassets/5d0f4d947b244cfe90be8e6d475ba1b4/rammeplan-for-barnehagen---bokmal-pdf.pdf
Lidz, C. S. (1995). Dynamic Assessment and the Legacy of L.S. Vygotsky. School Psychology International, 16(2), 143–153. https://doi.org/10.1177/0143034395162005
Nordahl, T., & Overland, T. (2021). Tilpasset opplæring og inkluderende støttesystemer: Høyt læringsutbytte for alle elever. Gyldendal.
Opplæringslova. (2023). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (LOV-2023-06-09-30). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-06-09-30
Vogt, A. (2014a). Kartlegging – fremgangsmåter og verktøy. I V. D. Nilsen (Red.), Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen (s. 78–98). Cappelen damm.
Vogt, A. (2014b). Kartlegging—Prinsipper og metodisk grunnlag. I V. D. Nilsen (Red.), Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen (s. 55–77). Cappelen damm.
Vogt, A. (2016). Rådgivning i skole og barnehage: Mange muligheter for hjelp til barn og unge. Cappelen Damm akademisk.