Rådgivning
Rådgivning er et nyttig vektøy i pedagogisk praksis. Rådgivning og veiledning handler om å støtte mennesker i deres personlige og faglige utvikling gjennom dialog, refleksjon og målrettet arbeid. I pedagogisk praksis fungerer veiledning som et verktøy for å styrke elevenes mestringskompetanse og utnytte deres ressurser i møte med utfordringer. Gjennom en prosess basert på faglig innsikt og humanistiske verdier, bidrar rådgiveren til å mobilisere støtte fra omgivelsene, fremme selvstendighet og utvikle strategier for langsiktig vekst. Målet er ikke bare å løse aktuelle problemer, men også å gi den rådsøkende større selvinnsikt og verktøy til å møte fremtidige situasjoner med trygghet og styrke.
Rådgivning i opplæringen handler om å møte unge der de er – med støtte, trygghet og tid til å snakke om det som opptar dem. Ungdata-undersøkelsen (2025) gir oss et viktig innblikk i hvordan ungdom faktisk har det, og hvorfor rådgivning og relasjonsarbeid må være en integrert del av skolens virksomhet. I undersøkelsen rapporterer en betydelig andel unge at de opplever det som omtales som mange psykiske plager. Dette gjelder særlig de som oppgir å være «ganske mye plaget» av flere av følgende utfordringer: søvnproblemer, følelsen av at alt er et slit, tristhet og håpløshet, uro, bekymringer og spenninger i kroppen. Dette er ikke nødvendigvis tegn på psykisk sykdom i klinisk forstand, men det gir et tydelig bilde av at mange unge i perioder strever med psykiske helseplager som påvirker deres hverdag, utvikling og trivsel. Stressrelaterte plager – som følelsen av at alt er et slit eller vedvarende bekymringer – er de mest utbredte. Søvnproblemer og nedstemthet er også relativt vanlig. Ungdata (2025) viser at andelen som rapporterer mange slike plager øker gjennom ungdomsårene, og at jenter er mer utsatt enn gutter. Disse funnene understreker hvorfor det er så viktig med tilgjengelig og kompetent rådgivning i skolen. Mange elever trenger noen som ser dem, lytter og støtter dem i å håndtere både små og store utfordringer i hverdagen. Rådgivning er derfor ikke en ekstra tjeneste ved siden av opplæringen, men en del av skolens kjerneoppdrag. Du kan lese mer om sosialpedagogisk rådgivning her.
(Bakken, 2025)
Rådgivning
Rådgivning og veiledning er viktige deler av det profesjonelle arbeidet med barn, unge, foresatte og i profesjonsfellesskapet – både i skole, barnehage, opplæring, helsevesen og sosialt arbeid. I møte med utfordringer, valg og utviklingsprosesser spiller fagpersonens evne til å lytte, støtte og strukturere samtalen en avgjørende rolle. Rådgivning er ikke bare noe som skjer i dedikerte samtaler, men veves inn i den daglige samhandlingen med barn og unge. Lærere, barnehagelærere, helsesykepleiere og andre profesjonsutøvere står ofte i situasjoner der det forventes at de bidrar med støtte, veiledning og hjelp til refleksjon. Ifølge White et al. (2024, s. 45) bruker lærere i snitt rundt 2,5 timer i uken på elevveiledning og nærmere 2 timer på kommunikasjon med foresatte – noe som viser hvor sentral denne kompetansen er i pedagogisk arbeid. En definisjon av rådgivning kan være:
«Rådgivning er en prosess der en trenet profesjonell danner en tillitsfull relasjon med enperson som trenger hjelp. Relasjonen fokuserer på personlig betydning avopplevelser, følelser, atferd, konsekvenser og mål. Rådgivning gir en unik mulighet til å utforske og uttrykke tanker og følelser i en ikke-dømmende og ikke-truende atmosfære.».
(Thompson, Rudolph & Henderson, 2004, referert i Vogt, 2016, s. 20)
Vi bruker rådgivning som et overordnet begrep for den profesjonelle samtalen der én part søker støtte, retning eller klarhet i en utfordrende livssituasjon, et valg eller et utviklingsbehov. Begrepet omfatter både planlagte og strukturerte samtaler og mer uformelle dialoger, slik de ofte utspiller seg i skole, barnehage, helsevesen og sosialt arbeid. Selv om mange bruker «rådgivning» og «veiledning» om hverandre, legger vi i denne sammenhengen vekt på de relasjonelle og humanistiske sidene ved samtalen, med mål om å styrke rådsøkerens forståelse, mestring og selvstendighet. Rådgivning forstås her som en pedagogisk prosess som bygger på tillit, gjensidighet og profesjonell kommunikasjon.
(Johannessen et at., 2010)
Når vi snakker om rådgivning i denne sammenhengen, viser vi også til veiledning som en form for profesjonell støtte i mellommenneskelige relasjoner. Veiledning er ikke bare en metode, men en kontinuerlig prosess som forutsetter faglig kompetanse, selvinnsikt og personlig utvikling hos veilederen. Rådgiveren eller veilederen bruker sine kommunikative ferdigheter og sin kunnskap til å mobilisere både indre og ytre ressurser hos rådsøkeren. Målet er ikke bare å løse problemer her og nå, men å bidra til økt innsikt, styrket handlingskompetanse og utvikling over tid. Dette handler om å hjelpe mennesker med å hjelpe seg selv – og med å utvikle strategier for å møte nye utfordringer. I lys av dette kan vi nå se nærmere på hvordan Sissel Tveiten definerer veiledning som faglig og relasjonell praksis:
«Veiledning er en formell, relasjonell og pedagogisk istandsettingsprosess som har til hensikt at fokuspersonens mestringskompetanse styrkes gjennom en dialog basert på kunnskap og humanistiske verdier».
(Tveiten, 2006, referert i Tveiten, 2024, s. 22)
I videoen under går vi nærmere inn i hva som ligger i disse begrepene og hvorfor vi benytter begrepene vi gjør. Her kan du laste ned PowerPoint-presentasjonen som hører til videoforelesningen og bruke den til å ta egne notater underveis.
Barnehage - Sentrale lover og regler om rådgivning
Denne oversikten gjelder for ansatte i barnehager, både offentlige og private. Lovtekstene omhandler rådgivning og veiledning, samt samarbeid og profesjonsutvikling.
Barnehageloven § 31. Rett til spesialpedagogisk hjelp
Barnehageloven § 31 slår fast at barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for støtte i utvikling og læring – uavhengig av om barnet går i barnehage eller ikke. Formålet er å gi tidlig hjelp, blant annet innen språkutvikling, sosial kompetanse og andre grunnleggende ferdigheter. Hjelpen kan organiseres individuelt eller i gruppe, og skal tilpasses barnets behov.
Et viktig element i denne retten er at den skal omfatte tilbud om foreldrerådgivning, noe som ikke er inkludert i opplæringsloven (2023, § 11-6) om individuelt tilrettelagt opplæring. Foreldrerådgivning skal bidra til å:
Barnehageloven § 31 slår fast at barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for støtte i utvikling og læring – uavhengig av om barnet går i barnehage eller ikke. Formålet er å gi tidlig hjelp, blant annet innen språkutvikling, sosial kompetanse og andre grunnleggende ferdigheter. Hjelpen kan organiseres individuelt eller i gruppe, og skal tilpasses barnets behov.
Et viktig element i denne retten er at den skal omfatte tilbud om foreldrerådgivning, noe som ikke er inkludert i opplæringsloven (2023, § 11-6) om individuelt tilrettelagt opplæring. Foreldrerådgivning skal bidra til å:
- styrke foresattes forståelse for barnets behov
- fremme godt samarbeid mellom hjem og hjelpeapparat
- støtte foreldre i å bidra aktivt i barnets utvikling
Kommunen har ansvar for å sikre hjelpen til barn som bor i kommunen. For barn i barneverns- eller helseinstitusjon er det fylkeskommunen som har dette ansvaret.Ved å inkludere foreldrerådgivning som en del av spesialpedagogisk hjelp, legger loven til rette for tidlig innsats i nært samarbeid med hjemmet, noe som er avgjørende for barnets helhetlige utvikling og overgang til videre opplæring.
LovtekstSkole - Sentrale lover og regler om rådgivning
Denne oversikten gjelder for ansatte i skolen, både offentlige og private, kommunale og fylkeskommunale. Lovtekstene omhandler rådgivning og veiledning, samt samarbeid og profesjonsutvikling.
Opplæringsloven § 16-1. Rådgiving om utdannings- og yrkesval
Alle elever i grunnskolen og videregående opplæring har rett til rådgivning om utdannings- og yrkesvalg. Rådgivningen skal tilbys på den skolen eleven går på, og elevene skal kunne få individuell veiledning dersom de ønsker det. Også elever som er i læretid i bedrift, har denne retten til rådgivning. Det er kommunen og fylkeskommunen som har ansvar for at dette tilbudet er tilgjengelig og tilpasset den enkeltes behov, både i grupper og individuelt dersom de ønsker det.
LovtekstAlle elever i grunnskolen og videregående opplæring har rett til rådgivning om utdannings- og yrkesvalg. Rådgivningen skal tilbys på den skolen eleven går på, og elevene skal kunne få individuell veiledning dersom de ønsker det. Også elever som er i læretid i bedrift, har denne retten til rådgivning. Det er kommunen og fylkeskommunen som har ansvar for at dette tilbudet er tilgjengelig og tilpasset den enkeltes behov, både i grupper og individuelt dersom de ønsker det.
Opplæringsloven § 16-2. Rådgiving om sosiale og personlege forhold
Elever har rett til rådgivning om sosiale og personlige forhold som kan påvirke hvordan de har det på skolen. Rådgivningen skal tilbys på skolen eleven går på, og elevene skal kunne få individuell veiledning dersom de ønsker det. Dette gjelder også for elever i læretid i bedrift. Det er kommunen og fylkeskommunen som har ansvar for at rådgivningen er tilgjengelig og tilpasset den enkeltes behov.
LovtekstElever har rett til rådgivning om sosiale og personlige forhold som kan påvirke hvordan de har det på skolen. Rådgivningen skal tilbys på skolen eleven går på, og elevene skal kunne få individuell veiledning dersom de ønsker det. Dette gjelder også for elever i læretid i bedrift. Det er kommunen og fylkeskommunen som har ansvar for at rådgivningen er tilgjengelig og tilpasset den enkeltes behov.
Opplæringsforeskrifta § 11-1. Foreldremøte og foreldresamtale
Bestemmelsen pålegger skolen å legge til rette for systematisk samarbeid med foresatte gjennom årlige foreldremøter og faste utviklingssamtaler. Foreldremøtene skal gi informasjon om opplæringens innhold, organisering og foreldrenes mulighet til medvirkning. De planlagte utviklingssamtalene skal gi innsikt i elevens faglige og sosiale utvikling, og tydeliggjøre hvordan elev, skole og hjem sammen kan støtte læring og utvikling. Elever over tolv år har rett til å delta i samtalen.
Paragrafen understreker at samarbeid mellom skole og hjem er en lovpålagt del av opplæringen. Rådgivning i opplæringsløpet forutsetter ofte dialog med foresatte – særlig når det gjelder elevens trivsel, sosiale forhold og utvikling. Foreldresamtalene fungerer dermed som en viktig arena for pedagogisk og sosialpedagogisk rådgivning, der felles forståelse, mål og tiltak kan drøftes i samarbeid.
LovtekstBestemmelsen pålegger skolen å legge til rette for systematisk samarbeid med foresatte gjennom årlige foreldremøter og faste utviklingssamtaler. Foreldremøtene skal gi informasjon om opplæringens innhold, organisering og foreldrenes mulighet til medvirkning. De planlagte utviklingssamtalene skal gi innsikt i elevens faglige og sosiale utvikling, og tydeliggjøre hvordan elev, skole og hjem sammen kan støtte læring og utvikling. Elever over tolv år har rett til å delta i samtalen.
Paragrafen understreker at samarbeid mellom skole og hjem er en lovpålagt del av opplæringen. Rådgivning i opplæringsløpet forutsetter ofte dialog med foresatte – særlig når det gjelder elevens trivsel, sosiale forhold og utvikling. Foreldresamtalene fungerer dermed som en viktig arena for pedagogisk og sosialpedagogisk rådgivning, der felles forståelse, mål og tiltak kan drøftes i samarbeid.
Sosialpedagogisk rådgivning
Sosialpedagogisk rådgivning skal bidra til at elever som står i personlige, sosiale eller emosjonelle utfordringer får støtte til å mestre skolehverdagen. Slike utfordringer kan ha betydning for elevenes trivsel, læring og utvikling, og påvirke både deres faglige utbytte og relasjoner i skolehverdagen (Opplæringsloven, 2023, § 16-2; Waagene et al., 2017). Målet er å legge til rette for trygghet, tilhørighet og aktiv deltakelse i opplæringsløpet. Likevel viser undersøkelser at det sosialpedagogiske rådgivningstilbudet i skolen ofte er mangelfullt – både når det gjelder innhold, organisering og tilgjengelighet. Ifølge en nasjonal kartlegging gjennomført av NIFU (Waagene et al., 2017), er det store forskjeller mellom skoleslag og skoleeiere i hvordan rådgivningen er organisert. I grunnskolen, og særlig på barneskolenivå, er det vanlig at rådgivningsansvaret ligger hos kontaktlæreren, uten at det er satt av egne årsverk til sosialpedagogisk rådgivning. Nesten 90 prosent av barneskolene har det som betegnes som "annen organisering", og over halvparten oppgir at de ikke har noe årsverk knyttet til rådgivning i det hele tatt. Dette står i sterk kontrast til videregående skoler, som i langt større grad har egne rådgiverstillinger, og systemer for oppfølging. Stillingskategorier og kompetanse var også et tema for Kjærgård-utvalget som ønsket et tydeligere skille mellom karriereveiledere og sosialpedagogiske rådgivere i opplæringsløpet for å få en tydeligere kompetanse innenfor de ulike kategoeriene.
(Waagene et al., 2017)
Et annet bekymringsverdig aspekt er at de små kommunene (16%) oppgir noe oftere enn de mellom- (3%) og store kommunene (7%) at de i liten grad eller ikke i det hele tatt har tilstrekkelig kompetanse knyttet til sosialpedagogisk rådgivning (Waagene et al., 2017). Det kan dermed oppstå et skille mellom rurale og urbane strøk.
Referanseliste
Bakken, A. (2025). Ungdata 2025. Nasjonale resultater (NOVA Rapport No. 4/25). NOVA, OsloMet – storbyuniversitetet.
Barnehageloven. (2005). Lov om barnehager (LOV-2005-06-17-64). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64
Egan, G. (2014). The skilled helper: A client-centred approach (10. utg.). Cengage Learning.
Ekornes, S. (2024). Ny opplæringslov: Elevens rett til rådgiving om sosiale og personlige forhold. Bedre skole, 4. https://utdanningsforskning.no/artikler/2025/ny-opplaringslov-elevens-rett-til-radgiving-om-sosiale-og-personlige-forhold/
Johannessen, E., Vedeler, L., & Kokkersvold, E. (2010). Rådgivning: Tradisjoner, teoretiske perspektiver og praksis (3. utg.). Gyldendal akademisk.
Kvalsund, R. (2015). Vekst- og utviklingsperspektiver i lys av hjelperelasjonen i rådgivning. I R. Kvalsund & C. Fikse (Red.), Rådgivningsvitenskap: Helhetlige rådgivningsprosesser ; relasjonsdynamikk, vekst, utvikling og mangfold. Fagbokforlaget.
Lassen, L. M. (2014). Rådgivning: Kunsten å hjelpe og sikre vekstfremmende prosesser (2. utg.). Universitetsforlaget.
Meld. St. 15 (2022–2023). (2023). Folkehelsemeldinga—Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/918eb71926fc44c8802fe3c2e0b9a75a/nn-no/pdfs/stm202220230015000dddpdfs.pdf
NOU 2019: 23. (2019). Ny opplæringslov. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-23/id2682434/
Opplæringsforskrifta. (2024). Forskrift om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa. Kunnskapsdepartementet. https://lovdata.no/forskrift/2024-06-03-900
Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) (LOV-1998-07-17-61).
Opplæringslova. (2023). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (LOV-2023-06-09-30). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-06-09-30
Tveiten, S. (2024). Veiledning: Mer enn ord ... (6. utgave.). Fagbokforlaget.
Tveitnes, M. S., & Simonsen, E. (2025). Dialog og samarbeid til beste for barn og unge—Spesialpedagogen som rådgiver i inkluderende fellesskap. I E. Befring & K.-A. B. Næss (Red.), Spesialpedagogikk (7. utg.). Cappelen Damm Akademisk.
Vogt, A. (2016). Rådgivning i skole og barnehage—Mange muligheter for hjelp til barn og unge. Cappelen Damm akademisk.
White, M., Nortvedt, G. A., Rohatgi, A., & Bjørnsson, J. K. (2025). Den norske lærerrollen i endring: Resultater fra TALIS 2024. Universitet i Oslo. https://www.talis2024.no/talislaerere-og-skoleledere/
Waagene, E., Larsen, E., Vaagland, K., & Federici, R. A. (2017). Spørsmål til Skole-Norge høsten 2017. Analyser og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoler og skoleeiere (No. 2017/31). NIFU.