"Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen" er en del av læreplanverket, og utdyper verdigrunnlaget i opplæringslovens formålsparagraf og de overordnede prinsippene for grunnopplæringen. Overordnet del gir retning for opplæringen i fag, og alle fag bidrar til å realisere opplæringens brede formål. Den overordnede delen beskriver det grunnsynet som skal prege pedagogisk praksis i hele grunnopplæringen. I den nye overordnede delen av læreplanverket blir det lagt spesiell vekt på teknologiens innvirkning på mennesket, miljøet og samfunnet. I denne delen av læreplanverket blir det tydeliggjort at en av skolesystemets største utfordringer er å forberede elevene på yrker som kanskje ikke eksisterer i dag, samt å dekke viktige faglige temaer som vil oppstå i fremtiden (Lekang & Olsen, 2019, s. 21). I overordnet del av læreplanen står det at varierte læringsarenaer kan gi elever både livsnære og praktiske erfaringer som fremmer innsikt og motivasjon, noe som videre vil være positivt for elevens utvikling og læring (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 15).

Den nye overordnede delen for grunnopplæringen beskriver hvordan bruk av teknologi både beriker og utfordrer det sosiale miljøet, samtidig som den fremhever elevenes ansvar for å opptre ansvarlig i alle sammenhenger, både innenfor og utenfor skolen (Lekang & Olsen, 2019, s. 21). I skolens formålsparagraf heter det blant annet at

Opplæringen skal med andre ord utjevne sosiale forskjeller og legge til rette for at alle skal oppnå muligheter til å mestre og kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. I SMIL-studien (Krumsvik et al., 2013) observeres det at digitale skiller i dag oppstår på bakgrunn av elevgruppers bruksmønstre, ikke lenger basert på skolers tilgang til teknologi. Lærere i fokusgruppeintervjuer og i feltarbeid fremhever at bruk av IKT gjør det mulig å tilpasse undervisningen på nye og innovative måter. IKT gir også ulike muligheter for elevene til å vise sine kunnskaper på en måte som passer dem best. Eksempler på dette inkluderer elever med dysleksi som kan levere oppgaver med bilder, piler og kortere forklaringstekster under bildene.

Studien viser også at "omvendte klasserom" skaper nye forhold for digitalt tilpasset opplæring, hvor læreren har tett kontakt med elevene før, under og etter skoletimene via læringsplattformer og sosiale medier. Læreren veileder og støtter elevene ut fra deres individuelle faglige behov til enhver tid. Slike "omvendte klasserom" frigjør mer tid for lærerne til å følge opp og veilede hver enkelt elev i skoletimene. Dette har en positiv effekt på sårbare elever, da de også får hjelp til leksearbeidet i skoletimene og bidrar til å utjevne noen av de digitale skillene som ellers kan observeres i SMIL-studien.

Derfor er det viktig å være oppmerksom på de nye mulighetene digitalt tilpasset opplæring kan gi. På denne måten kan skoler og lærere motvirke de negative sosiale konsekvensene som kommer til syne i SMIL-studien. Ved å ta i bruk digital tilpasning i undervisningen, skapes en mer inkluderende læringsmiljø der elevenes individuelle behov blir bedre ivaretatt. Teknologiens potensiale dokumenteres på gruppenivå i dagens grunnutdanningen og påvirker læringen på en rekke måte. Ofte fremheves: