I en tid der digitalisering og teknologisk fremskritt ofte blir fremstilt som ensbetydende med utdanningsforbedring, har det også utkrystallisert seg en betydelig diskusjon rundt motstanden mot fullstendig digitalisering av opplæringssystemet. Mens digitalisering uten tvil bringer med seg en rekke fordeler, har kritikere begynt å rette oppmerksomheten mot de potensielle ulempene og begrensningene ved en så omfattende teknologisk transformasjon. Dette perspektivet utfordrer den utbredte troen på at digitalisering nødvendigvis fører til bedre læring og forbedret pedagogikk. I denne sammenhengen reises viktige spørsmål om potensiell tap av fysisk samhandling, økt skjermavhengighet blant elever, samt bekymringer om personvern og tilgjengelighet. I dette kapittelet utforsker vi de grunnleggende argumentene som underbygger motstanden mot digitalisering i opplæringen, og belyser de implikasjonene dette kan ha for fremtidige utdanningsstrategier og -praksiser.