Grunnleggende ferdigheter og elevenes digitale ferdigheter
Grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, regning – og digital kompetanse – er avgjørende for elevenes læring, utvikling og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. I yrkesfaglig opplæring må skolene bygge bro mellom elevenes daglige erfaringer med teknologi og den faglige, kritiske bruken av digitale verktøy i opplæringen. Digital kompetanse handler ikke bare om teknisk bruk, men også om å utvikle evne til å tenke kritisk og anvende teknologi på en meningsfull måte i yrkesfaglige kontekster.
Fag og grunnleggende ferdigheter strekker seg over hele utdanningsløpet og er en sentral del studiet og lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse. Du kan også lære mer om dette temaet i kapittelet 2.1.1 Fag- og grunnleggende ferdigheter.
Grunnleggende ferdigheter
Samfunnsutviklingen er avhengig av at folk har nødvendige kunnskaper, ferdigheter og kompetanser til å fungere optimalt i jobb og fritid. Alle må beherske et sett av grunnleggende ferdigheter innen lesing, skriving og regning forholde seg orientert, kunne arbeide og bruke offentlige tjenester. Grunnleggende ferdigheter er på mange måter forutsetninger og nødvendige redskaper for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. Ferdighetene har også betydning for utviklingen av elevenes identitet og sosiale relasjoner. Oppmerksomhet rundt grunnleggende ferdigheter i alle fag kom med Kunnskapsløftet 06. De fem grunnleggende ferdighetene i læreplanverket er:
Digitale ferdigheter
Muntlige ferdigheter
Å kunne regne
Å kunne lese
Å kunne skrive
I vinduet under kan du lese hva som ligger innenfor de ulike kompetanseområdene.
Hva er digitale ferdigheter?
Digitale ferdigheter vil si å innhente og behandle informasjon, være kreativ og skapende med digitale ressurser, og å kommunisere og samhandle med andre i digitale omgivelser. Det innebærer å kunne bruke digitale ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft ved å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk.
Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer. Derfor er digitale ferdigheter en naturlig del av grunnlaget for læringsarbeid både i og på tvers av faglige emner. Dette gir muligheter for nye og endrede læringsprosesser og arbeidsmetoder, men stiller også økte krav til dømmekraft.
Hva er muntlige ferdigheter?
Muntlige ferdigheter innebærer å skape mening gjennom å lytte, tale og samtale. Det betyr å mestre ulike språklige handlinger og å samordne verbale og andre delferdigheter. Det betyr videre å kunne lytte til andre og gi respons og være bevisst på mottakeren når en taler selv.
Muntlige ferdigheter er en forutsetning for utforskende samtaler der vi skaper og deler kunnskap med hverandre.
Muntlige ferdigheter er en forutsetning for livslang læring og for aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv på en reflektert og kritisk måte.
Hva er å kunne regne?
Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy for å løse problemer og for å beskrive, forklare og forutse hva som skjer. Det innebærer å gjenkjenne regning i ulike kontekster, stille spørsmål av matematisk karakter, velge holdbare metoder når problemene skal løses, være i stand til å gjennomføre dem og tolke gyldigheten og rekkevidden av resultatene. Videre innebærer det å kunne gå tilbake i prosessen for å gjøre nye valg. Å kunne regne innebærer å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt ved å tolke konteksten og arbeide med problemstillingen fram til en ferdig løsning.
Å kunne regne er nødvendig for å kunne ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert og kritisk måte ved å forstå sammenhenger og vurdere fakta. Videre er det en viktig forutsetning for egen utvikling og for å ta hensiktsmessige avgjørelser på en rekke områder i eget arbeids- og dagligliv.
Hva er å kunne lese?
Å kunne lese er å skape mening fra tekst. Lesing gir innsikt i andres erfaringer, meninger, opplevelser og skaperkraft, uavhengig av tid og sted. Lesing av tekst på papir og digitalt er en forutsetning for livslang læring, og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte.
Å lese handler om å kunne forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i innholdet i tekster. Tekster inkluderer alt som kan leses i ulike medier, ikke bare ord, men også illustrasjoner, symboler eller andre uttrykksmåter. Kunnskap om hva som kjennetegner ulike typer tekster og deres funksjon, er en viktig del av lesing.
Hva er å kunne skrive?
Å kunne skrive vil si å kunne ytre seg forståelig og på en hensiktsmessig måte om ulike emner og å kommunisere med andre. Skriving er også et redskap for å utvikle egne tanker og egen læring. For å kunne skrive forståelig og hensiktsmessig må ulike delferdigheter utvikles og samordnes. Dette innebærer å være i stand til å planlegge, utforme og bearbeide tekster som er tilpasset innholdet og formålet med skrivingen.
Utviklingen av skriveferdigheter gjør det mulig å gå inn i ulike skriveroller i kunnskapssamfunnet. Å utvikle skriveferdigheter er en forutsetning for livslang læring og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte.
Refleksjonsspørsmål
Hvordan jobber du med elevenes grunnleggende ferdigheter i ditt fag?
Digitale ferdigheter og ferdighetsområder
Digital kompetanse kan betraktes som både en forutsetning for bruk av nye medier og et mål i seg selv. Barn og unge tilegner seg denne kompetansen gjennom sin daglige omgang med teknologi, og den påvirker hvordan de bruker digitale medier. Denne erfarings- og opplevelsesbakgrunnen er hva barn og unge tar med seg til skolen. Skolens oppgave er deretter å bygge videre på dette fundamentet, utfordre det og gjøre nye innsikter og erkjennelse til et mål for opplæringen. Utviklingsprosesser handler ikke bare om barn og unges individuelle erfaringer og opplæring, men også om skolen som en institusjon og de oppgavene som definerer en digitalt kompetent skole.
Med andre ord, skolen skal ikke bare fokusere på å lære barn og unge å bruke teknologi, men også å utvikle deres evne til å tenke kritisk og kreativt om teknologi og anvende den effektivt i ulike sammenhenger. Digital kompetanse blir dermed en integrert del av opplæringen, og skolen spiller en viktig rolle i å fremme en helhetlig og dyptgående forståelse av digitale medier og verktøy. Gjennom denne tilnærmingen blir digital kompetanse en bro mellom barnas daglige digitale erfaringer og den faglige kunnskapen og kritiske tenkningen som er nødvendig for å navigere i dagens digitale samfunn. Skolen fungerer som en viktig aktør i å forberede barn og unge på en verden der teknologi er en sentral del av deres liv og fremtidige karriere.
I "Rammeverk for grunnleggende ferdigheter" (Udir, 2017) trekkes det fram at den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer, og at digitale ferdigheter derfor skal være en naturlig del av grunnlaget for læringsarbeid. Rammeverket setter opp fem ferdighetsområder innenfor digitale ferdigheter for elevene:
Bruke og forstå innebærer å kunne bruke og navigere på digitale ressurser i og utenfor nettverk og ivareta informasjons- og datasikkerhet. Digitale ressurser kan bl. a. være digitalt utstyr, programvare og digitale måleinstrumenter. Videre innebærer det å følge digitale formkrav for å understreke og formidle budskap ved bruk av effekter, bilder, lyd, illustrasjoner, tabeller, overskrifter og punkter.
Finne og behandle innebærer å tilegne seg, behandle, tolke og vurdere informasjon fra digitale kilder, utøve kildekritikk og bruke kildehenvisning. Informasjon fra digitale kilder kan være informasjon fra tekst, lyd, bilde, video, symboler, interaktive elementer eller rådata fra registreringer og observasjoner.
Produsere og bearbeide innebærer å være kreativ og skapende med bruk av digitale ressurser. Dette innebærer å lage digitale produkter ved hjelp av digitale ressurser, enten ved nyskaping eller videreutvikling og gjenbruk. Å være kreativ og skapende med bruk av digitale ressurser. Lage digitale produkter.
Kommunisere og samhandle innebærer å kunne bruke digitale ressurser for kommunikasjon og samhandling. Digital samhandling innebærer bruk av digitale ressurser til planlegging, organisering og gjennomføring av læringsarbeid sammen med andre, for eksempel gjennom samskriving og deling. Kunne bruke digitale ressurser for kommunikasjon og samhandling: bruk av digitale ressurser til planlegging, organisering og gjennomføring av læringssamarbeid (samskriving og deling).
Utøve digital dømmekraft innebærer å følge regler for personvern og vise hensyn til andre på nett. Det handler om å bruke strategier for å unngå uønskede hendelser og å vise evne til etisk refleksjon og vurdering av egen rolle på nett og i sosiale medier. Følge regler for personvern og vise hensyn til andre på nett. Bruke strategier for å unngå uønskede hendelser og å vise evne til etisk refleksjon, samt vurdering av egen rolle på nett og i sosiale medier.
I tillegg er det satt opp fem nivåbeskrivelser til hvert ferdighetsområde.
Refleksjonsspørsmål
Hvordan kan dere jobbe med de fem ferdighetsnivåene innenfor digitale ferdigheter i deres fag?
Referanseliste
Bjarnø, V., Giæver, T. H., Johannessen, M. & Øgrim, L. (2017). Didiktikk – Fra digital kompetanse til praktisk undervisning. Fagbokforlaget.
Kelentrić, M., Helland, K., & Arstorp, A.-T. (2024). Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse. https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/digitalisering/rammeverk-larerens-profesjonsfaglige-digitale-komp/
Klausen, S. W. (2022). Digitale ferdigheter i skolens grunnlagsdokumenter. I M.-A. Letnes & F. M. Røknes (Red.), Digital teknologi for læring og utvikling i skolen (s. 32-61). Universitetsforlaget.
Utdanningsdirektoratet (2017). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Hentet fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/