Undervisningsdesign

Undervisningsdesign handler om å skape sammenheng mellom læringsmål, aktiviteter og vurdering – og om å utvikle undervisning som er tilpasset elevenes ulike behov og forutsetninger. Til forskjell fra tradisjonell undervisningsplanlegging vektlegger undervisningsdesign en helhetlig og systematisk tilnærming, som inkluderer både planlegging, gjennomføring og evaluering. Digitalisering åpner for nye muligheter i dette arbeidet ved at digitale verktøy kan støtte mangfoldige læringsstiler, fremme elevmedvirkning og gjøre undervisningen mer fleksibel og tilgjengelig. Når digitale ressurser brukes med pedagogisk bevissthet, kan de bidra til mer tilpasset og engasjerende læring i fag- og yrkesopplæringen.

Hjem DEL REFERANSELISTE

Publisert: 15.01.2024

Oppdatert: 03.12.2025

Tid: 120 min

I dagens opplæring kan undervisningsdesign spille en sentral rolle i utformingen av et læringsmiljø som tar hensyn til mangfoldet i elevenes bakgrunn og læringsstiler. For å oppnå dette må undervisningen nøye planlegges, tilpasses individuelle elevbehov og inkorporere aktuelle digitale pedagogiske verktøy på en meningsfylt måte. For å kunne oppfylle sin rolle i morderne fag- og yrkesopplæring er det avgjørende at elever eller lærlinger og lærere eller instruktører er bevisste på hva, hvordan og hvorfor de gjør som de gjør i læringsarbeidet. Noe som krever økt elev- og lærlingmedvirkning, og alle involverte i læringsprosessen må ta ansvar for sitt arbeid og egen læring (Haaland & Nilsen, 2023). I forelesningen under kan du lære mer om undervisningsdesign.

Lærere skal sørge for at opplæringen er tilpasset, det vil si at elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen uavhengig av forutsetninger, og at alle skal få utnyttet og utviklet sine evner. Som nevnt i videoen er det å planlegge undervisning en sentral del av undervisningsdesign. For å kunne planlegge og legge til rette for likeverdig og tilfredsstillende læringsutbytte for alle elevene er det viktig å gjøre en grundig kartlegging først. Du kan lese mer om pedagogisk kartlegging på i Del 2: Pedagogisk systemarbeid og utvikling.

«Kommunen og fylkeskommunen skal sørgjefor at opplæringa er tilpassa, det vil seie at elevane får eit tilfredsstillande utbytte av opplæringa uavhengig av føresetnader, og at alle skal få utnytta og utvikla evnene sine. Lærebedrifta skal sørgje for tilpassa opplæring for dei som har læretid i bedrift».

(Opplæringsloven, 2023, § 11-1)

Tilpasset opplæring er et grunnleggende prinsipp i skolen og omhandler at lærerne, innenfor rammene av fellesskapet, skal tilrettelegge opplæringen slik at alle elever får best mulig utbytte av den. Tilpasset opplæring er følgelig et prinsipp som ligger til grunn for all grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Det understrekes at både organiseringen av opplæringen, de pedagogiske metodene og progresjonen i opplæringen skal tilpasses forutsetningene og evnene til den enkelte eleven. Tilpasset opplæring i yrkesopplæringen innebærer å ta hensyn til elevenes individuelle forutsetninger. Dette innebærer at utdanningens innhold må bygge på elevenes unike yrkesønsker, drømmer og behov. Dette er avgjørende for å skape motivasjon og mestring. Forskning indikerer at mange elever opplever at opplæringens innhold ikke oppleves som relevant eller interessant, spesielt de som allerede har gjort bevisste yrkesvalg før de begynner i videregående skole og ikke får mulighet til å fokusere på dette fra starten av (Hansen & Haaland, 2015).

Undervisningsplenlegging og undervisningsdesign

Hva skiller egentlig undervisningsdesign fra undervisningsplanlegging? Effektiv undervisning karakteriseres av godt samsvar mellom læringsmål, læringsaktiviteter og evalueringsformer. Dette innebærer at du bør velge læringsaktiviteter og vurderingsmetoder som optimalt støtter opp under læringsmålene. Begrepet undervisningsdesign refererer til den systematiske og helhetlige prosessen med å utvikle og organisere undervisningen for å oppnå spesifikke læringsmål. Det inkluderer ikke bare planleggingen, men også gjennomføringen og evalueringen av undervisningen.

I forlengelsen av dette kan vi også vise til kapittelet om 1.1. Didaktiske tilnærminger, som på noen områder går litt over i hverandre. For enkelhets skyld er det laget en kortversjon hvor det blir vist til en klassisk tekst om integrering av teknologi i opplæringen og hvordan dette bør henge sammen med undervisningsplanleggingen.

Undervisningsdesign og digitale verktøy

Digitale design kan være en både en ressurs og et verktøy for lærerne i arbeidet med å utvikle gode design for undervisning og læring for siden elever (Hauge, 2018). Videre i dette kapittelet skal vi se på noen måter å anvende digitale verktøy og digitalt design i undervisningen.

Elevmedvirkning

Som vi skal snakke mye om i løpet av dette emnet så krever pedagogisk utviklingsarbeid at mottakerne altså elevene våre får bidratt og kommet med tilbakemeldinger på vår pedagogiske praksis. Derfor kan det kanskje være fint å se forelesningen om Elevmedvirkning også i forbindelse med undervisningsdesign og undervisningsplanlegging. Forelesningen ligger på kapittel 2.1.4 Elevmedvirkning, og er en del av undervisningen knyttet til pedagogisk utviklingsarbeid i Del 2.

Refleksjon i profesjonsfellesskapet

Hvordan kan dette temaet tas i bruk ved din skole? Reflekter gjerne sammen med kollegaer om hvordan perspektivene kan bidra til å utvikle praksis og skape et mer inkluderende læringsmiljø. Du kan dele siden med knappene under.

Hvordan kan vi som profesjonsfellesskap utvikle undervisningsdesign som ivaretar elevenes ulike behov og læringsstiler – og samtidig utnytter de pedagogiske mulighetene digitalisering gir?
På hvilke måter kan vi styrke vår felles praksis ved å dele erfaringer med bruk av digitale verktøy i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning?

Referanseliste

Blikstad-Balas, M. (2013). Redefining School Literacy Prominent literacy practices across subjects in upper secondary school [Doktorgradsavhandling]. Universitetet i Oslo.

Grepperud, G. (2022). Som å koke suppe på en spiker: En kritisk,didaktisk refleksjon om teknologi og læringseffekter. UiT Norges arktiskeuniversitet.

Haaland, G. & Nilsen, S. E. (2023). Læring gjennom praksis: En grunnbok i yrkesdidaktikk (3. utg.). Fagbokforlaget.

Hansen, K. & Haaland, G. (2015). Engasjerte og interesserte elever gjennom en meningsfull, helhetlig og relevant yrkesopplæring. I K.

Hansen, T. L. Hoel & G. Haaland (Red.), Tett på yrkesopplæring (s. 157-177). Fagbokforlaget.

Hauge, T. E. (2018). Å planlegge og designe undervisning. Cappelen damm akademisk

Krumsvik, R. J. (2022). Klasseledelse i den digitale skolen (2ed.). Cappelen Damm akademisk.

Krumsvik, R. J., Egelandsdal, K.,Sarastuen, N. K., Jones, L. Ø., & Eikeland, O. J. (2013). Sammenhengen mellom IKT-bruk oglæringsutbytte (SMIL) i videregående opplæring: Hvilken sammenheng er detmellom IKT-bruk og (intendert, subjektivt, og objektivt) læringsutbytte ivideregående opplæring? (9788299880824).

Krumsvik, R. J., & Jones, L. Ø.(2015). Klasseleiing i teknologirike klasserom i vidaregåande opplæring:Rogalandsstudien. Norsklæraren, 39(3).https://static1.squarespace.com/static/5d00b418d9cad80001fc3882/t/5d68e2b09b586700018ae3c5/1567154865480/NL3-15_krumsvik-jones.pdf

Løvskar, T. (2019). Skolen i det digitale samfunnet. Fagbokforlaget

Moltubak, J. (2019). Gnistrende undervisning – Håndbok i klasseledelse og undervisningsdesign. Gyldendal akademisk

Opplæringslova. (2023). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (LOV-2023-06-09-30). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-06-09-30