Læringsledelse og digitalt læringsmiljø

Et godt læringsmiljø er avgjørende for at elever og lærlinger skal kunne lære, trives og utvikle seg – både faglig og sosialt. I fag- og yrkesopplæringen strekker læringsmiljøet seg utover det fysiske verkstedet eller klasserommet og inkluderer i økende grad digitale arenaer. Læringsledelse i digitale læringsmiljøer handler om hvordan IKT brukes aktivt og bevisst for å støtte læring, fremme motivasjon og møte elevenes ulike behov. På denne siden ser vi på hvordan faglærere og instruktører kan lede læringsprosesser der teknologi og pedagogikk virker sammen – til beste for elevenes helhetlige utvikling.

Hjem DEL REFERANSELISTE

Publisert: 14.12.2024

Oppdatert: 03.01.2026

Tid: 40 min

Et læringsmiljø handler om faglige, fysiske og psykososiale forhold som har innvirkning på læring. Et godt læringsmiljø er en forutsetning for at elever skal lære og utvikle seg både faglig og sosialt. Elever/lærlinger har ulike behov. Det digitale læringsmiljøet handler om faktorer som berører bruk og utvikling av IKT i læring, og hvordan IKT brukes, integreres og utnyttes som en del av den pedagogiske virksomheten innenfor hvert enkelt fagområde. Viktige faktorer for læringsmiljøet kan være:

Relasjonen mellom underviseren og elever/lærlinger
Relasjonene mellom elevene/lærlingene
Elever som støtter hverandre og er motiverte, vil fremme læring
Deg som underviser og læringsaktivitetene

Læringsledelse i teknologirike klasserom

I videoforelesningen under kan du lære mer om forholdet mellom klasseledelse og læringsledelse, og hvordan dette henger sammen med elevenes læring og utvikling.

Hvordan skape et digitalt læringsmiljø - den gode starten

Det er viktig med en god start for elevene- bli kjent, skape trygghet og tillit til hverandre:

bruk tid på å bli kjent, eksempler på icebreakes.
forventningsavklaringer f.eks skrive i en Padlet.
lag grupperegler/kjøreregler i klassen/gruppene (lag en Padlet og dele med klassen/gruppen i etterkant)
tydelig kommunikasjon fra deg som lærer (hva skjer når, hvordan, hvorfor, når er du tilgjengelig, når kan elevene forvente svar osv.)

Flere sentrale momenter er illustrert i figuren nedenfor:

Kilde

Når elever ikke har tilgang til tradisjonelle undervisningslokaler og de uformelle møteplassene som vanligvis oppstår der, har undervisere et særlig ansvar for å etablere digitale samarbeidsarenaer. Dette innebærer å opprette nettbaserte forum hvor elever og undervisere kan møtes, og å støtte elevene i å finne og ta i bruk verktøy for kommunikasjon seg imellom. Det er imidlertid ikke nok å bare legge til rette for slike arenaer – læreren må også initiere aktivitet og følge opp deltakelsen. Konkret kan det bety at alle elever får oppgaver som krever at de skriver innlegg i læringsplattformen og deltar aktivt i diskusjoner. I tillegg bør det inngå aktiviteter som hjelper elevene å reflektere over egen innsats og læringsstrategier i en ny og digital læringskontekst. Slike refleksjonsoppgaver kan støtte utviklingen av nye, bærekraftige arbeidsvaner og bidra til økt bevissthet om egen læring.

Fem steg modellen for online undervisning

Effektiv nettundervisning handler ikke bare om å legge ut fagstoff på en digital plattform – det handler om å støtte en gradvis utvikling i hvordan deltakerne lærer, samhandler og bygger kunnskap sammen over tid. Gilly Salmons femstegsmodell beskriver hvordan studenter typisk beveger seg fra å mestre teknologien til å bli aktive, reflekterte og samarbeidende deltakere i et digitalt læringsmiljø. Hvert trinn i modellen representerer en viktig fase i denne utviklingen, og gir undervisere et rammeverk for å støtte og tilrettelegge for læring i nettbaserte settinger. Under følger en kort beskrivelse av de fem trinnene i Salmons (2011) modell.

Trinn 1: Tilgang og motivasjon
- Brukerne trenger en periode for å finne ut av teknologien, finne fram til nettstedet, logge inn og finne ut av hvordan det tekniske virker, osv. Etter hvert vil de også begynne å gjøre seg synlig i det nye miljøet
Trinn 2: Online sosialisering
- Brukerne begynner å sende til og lese meldinger fra hverandre, finner fram til hverandre og hilser på sine medstudenter. De etablere også kobling mellom miljøet på nettet og de kulturelle og sosiale miljøene de ferdes i til daglig.
Trinn 3: Informasjonsutveksling
- Deltakerne begynner å sende faglig og innholdsmessig interessant informasjon, fagstoff osv. til hverandre. De begynner å ta tak i innhold de selv finner og tipser hverandre om aktuelle forhold.
Trinn 4: Kunnskapsbygging
- Deltakerne har nådd dialognivået. De tar tak i hverandres ideer og tanker, bygger dem videre, presenterer sine forestillinger og får respons som bidrar til videre bygging og justering av forestillinger og kunnskap.
Trinn 5: (Videre)utvikling
- Deltakerne har nådd dialognivået. De tar tak i hverandres ideer og tanker, bygger dem videre, presenterer sine forestillinger og får respons som bidrar til videre bygging og justering av forestillinger og kunnskap.

(Salomon, 2011)

Anbefalt litteratur

Lekang, T. & Olsen, M. H. (2019). Teknologi og læringsmiljø. Universitetsforlaget. Kap.: 1, 2 og 3

Salmon, G. (2011). E-Moderating – The Key to Teaching and Learning Online. Routledge

Referanseliste

Kelentrić, M., Helland, K. & Arstorp, A.-T. (2024). Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK), Utdanningsdirektoratet. Hentet fra: https://www.udir.no/contentassets/c3734689561a407cb4de329f5966233d/24-06-03-pfdk-rammeverk-2.0.pdf

Krumsvik, R. J. (2014). Klasseledelse i den digitale skolen. Cappelen Damm akademisk.

Krumsvik, R. J. (2022). Klasseledelse i den digitale skolen (2. utg.). Cappelen Damm akademisk.

Krumsvik, R. J., Egelandsdal, K., Sarastuen, N. K., Jones, L. Ø. & Eikeland, O. J. (2013). Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte (SMIL) i videregående opplæring: Hvilken sammenheng er det mellom IKT-bruk og (intendert, subjektivt, og objektivt) læringsutbytte i videregående opplæring? (9788299880824). KS.

Krumsvik, R. J. & Jones, L. Ø. (2015). Klasseleiing i teknologirike klasserom i vidaregåande opplæring: Rogalandsstudien. Norsklæraren, 39(3). https://static1.squarespace.com/static/5d00b418d9cad80001fc3882/t/5d68e2b09b586700018ae3c5/1567154865480/NL3-15_krumsvik-jones.pdf

Løvskar, T. (2019). Skolen i det digitale samfunnet. Fagbokforlaget.

Moltubak, J. (2020). Gnistrende undervisning: Håndbok i klasseledelse og undervisningsdesign (2. utg.). Gyldendal.

Moltubak, J. (2021). Klasseledelse på internett: Håndbok i digital undervisning. Fagbokforlaget.

Salmon, G. (2011). E-Moderating – The Key to Teaching and Learning Online. Routledge