Klasseledelse i teknologirike undervisningsrom

I en digitalisert yrkesfagopplæring foregår læring både i verkstedet, i klasserommet og på digitale plattformer. God klasseledelse i teknologirike læringsmiljøer handler om å skape struktur og oversikt – uansett læringsarena. Det krever at læreren leder læringsarbeidet med tydelighet, bruker digitale læremidler med faglig og didaktisk bevissthet, og tilpasser strategier etter elevenes ulike behov.
HjemDELREFERANSELISTE
Publisert: 20.08.2024
Oppdatert: 22.10.2025
Tid: 40 min
Klasseledelse er et vidt begrep som bør avgrenses når det skal anvendes
«Klasseledelse i teknologirike læringsmiljø innebærer at læreren leder læringsarbeidet både i virtuelle- og fysiske læringsrom, har god struktur, disponerer tiden godt, bruker digitale læremidler på en kompetent måte, og har en høy bevissthet om tilpassede læringsstrategier for den enkelte elev».
(Krumsvik, 2014, s. 51)
Perspektivet på klasseledelse har gjennomgått endringer over tid, og har utviklet seg bort fra primært å være fokusert på disiplin og oppdragelse. I dag omfavner klasseledelse i større grad å legge til rette for både faglig og sosial læring i skolemiljøet. Det har blitt en mer demokratisk og inkluderende prosess. I forelesningen under kan du lære mer om klasseledelse og hva det betyr i dag.

Klasselederrollen

Som du kan lære mer om i Del 2, har skolekultur og For å lykkes med å utvikle en kollektiv praksis, har også skolekulturen en avgjørende betydning. Behovet for god kommunikasjon og samarbeid med kollegaer blir også trukket fram og lærere har behov for gode arenaer der de i fellesskap kan bearbeide og fortolke informasjonen på bakgrunn av egen kunnskap, erfaringer og praksis. Lærerne uttrykker også et behov for nok tid og muligheter til å drive med egen kvalitetsvurdering, reflektere over tilgjengelig informasjon, og utvikle profesjonsfellesskapet. Det ble blant annet uttrykt et ønske om mer tid til å gjennomføre for eksempel kollegaobservasjoner, samtaler og veiledning og for å kunne reflektere over egen undervisning (NOU, 2023: 1, s. 154).

Referanseliste

Doyle, W. (1986). Classroom organization and management. I M. C. Witttrock (Red.), Handbook of research on teaching (3. utg., s. 392-431). Macmillan.

Hattie, J. (2009). Visible learning: A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. Routledge.

Hilt, L. T. & Halvorsen, Ø. W. (2022). Klasseledelse som paradoksal virksomhet. Nordisk tidsskrift for pedagogikk & kritikk, 8, 423–438. https://doi.org/10.23865/ntpk.v8.4065

Krumsvik, R. J. (2014). Klasseledelse i den digitale skolen. Cappelen Damm akademisk.

Krumsvik, R. J. & Jones, L. Ø. (2015). Klasseleiing i teknologirike klasserom i vidaregåande opplæring: Rogalandsstudien. Norsklæraren, 39(3). https://static1.squarespace.com/static/5d00b418d9cad80001fc3882/t/5d68e2b09b586700018ae3c5/1567154865480/NL3-15_krumsvik-jones.pdf

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. . https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/

Moltubak, J. (2020). Gnistrende undervisning: Håndbok i klasseledelse og undervisningsdesign (2. utg.). Gyldendal.

Nordahl, T. (2012). Klasseledelse. Gyldendal.

Nordahl, T., Sørlie, M.-A., Manger, T. & Tveit, A. (2005). Atferdsproblemer blant barn og unge: Teoretiske og praktiske tilnærminger. Fagbokforlaget.

Olsen, M. H. & Buli-Holmberg, J. (2020). Læringsledelse. Cappelen Damm.

Roland, P. (2021). Den autoritative voksenrollen i barnehage og skole: Relasjonskvalitet, utfordrende atferd, mobbing og sosial emosjonell læring. Cappelen Damm akademisk.